Åpningstider, priser og billetter til steder som er verdt tiden din.
Torre dell'Elefante er et kalksteinstårn bygd i 1307 av den sardinske arkitekten Giovanni Capula som en del av pisanernes murer rundt bydelen Castello i Cagliari. Det har navnet sitt etter den lille marmorelefanten over porten. Nordsiden er åpen og viser fire etasjer i tre, og besøkende går opp gjennom dem til terrassen på toppen.
Katedralen i Cagliari, viet til jomfru Maria og den hellige Cecilia, står på Piazza Palazzo i bydelen Castello. Den ble bygd av pisanerne på 1200-tallet, ble erkebispesete i 1258, fikk barokke kapeller på 1600- og 1700-tallet og sin nyromanske fasade på 1930-tallet. Under presbyteriet ligger Martyrenes helligdom.
Basilica di San Saturnino i bydelen Villanova i Cagliari står på en tidligkristen gravplass over gravstedet til den hellige Saturninus, som led martyrdøden i 304. Den ble først bygd på 300–400-tallet og gjenoppbygd på 500-tallet som en kuppelkirke formet som et gresk kors, ble ombygd av munker fra Marseille og innviet på nytt i 1119. Det kuppelkledde midtpartiet og den østre armen er bevart.
Det romerske amfiteateret i Cagliari ble bygd på 100-tallet e.Kr. i en liten dal i skråningen av Buon Cammino-høyden, med seteradene delvis hugget inn i fjellet. Her ble det holdt gladiatorkamper, dyrejakter og henrettelser. Det ble i århundrer brukt som steinbrudd og ble gravd ut på 1800-tallet; besøkende ser arenaen, korridoren og rommene der dyrene ble holdt.
Helligdommen Nostra Signora di Bonaria står på Bonaria-høyden i Cagliari og har vært i mercedarianernes varetekt siden 1335. Den forener en liten kirke fra 1300-tallet, som rommer trestatuen av Madonna som etter sigende skyllet i land i 1370, med den større basilikaen ved siden av. Vår Frue av Bonaria er Sardinias skytshelgen.
Tuvixeddu-nekropolen er en punisk gravplass på en kalksteinshøyde i bydelen Sant'Avendrace i Cagliari. Mellom 500- og 200-tallet f.Kr. hogg kartagerne sjaktgraver, to til elleve meter dype, inn i fjellet, noen med malte kamre; romerne la senere til egne graver. Siden 2014 har området vært en offentlig park med stier mellom gravene.
Vizgu bruker nødvendige teknologier for at nettstedet skal fungere. Med ditt samtykke bruker vi også valgfrie teknologier for å huske funksjoner og måle henvisninger til billettsalg. Vi bruker i dag ingen generelle analyse- eller reklamesporere. Du kan godta, avvise eller velge kategorier, og endre valget ditt når som helst under Innstillinger for informasjonskapsler nederst på siden.
