Utforsk Roma

De kapitolinske museer holder til i Palazzo dei Conservatori og Palazzo Nuovo på Piazza del Campidoglio, plassen Michelangelo tegnet på Kapitol. Samlingen begynte med antikke bronser som pave Sixtus IV ga Romas folk i 1471, og omfatter Den kapitolinske ulvinnen, Den døende galler og rytterstatuen av Marcus Aurelius i bronse.

Palazzo Valentini er et palass ved siden av Trajansøylen som har huset Romas provinsadministrasjon siden 1873. Utgravninger under palasset siden 2005 har avdekket to store hus fra keisertiden og rester av et tempel, som besøkende ser på en guidet rute der projeksjoner og Piero Angelas fortellerstemme rekonstruerer de manglende delene.

Palazzo Venezia er et tidlig renessansepalass på Piazza Venezia, bygd på 1450-tallet av kardinal Pietro Barbo, senere pave Paul II, og brukt av Mussolini som hovedkvarter på 1900-tallet. Det huser Museo Nazionale di Palazzo Venezia, med malerier, skulptur, keramikk, bronser og brukskunst, og omslutter en stor hage.

Il Gesù på Piazza del Gesù er jesuittordenens moderkirke, påbegynt i 1568 etter tegninger av Vignola, med fasade av Giacomo della Porta, og innviet i 1584. Det brede, enkle skipet og Giovanni Battista Gaullis takfreske, Jesu navns triumf, ble forbilde for jesuittkirker; kirken rommer graven til den hellige Ignatius av Loyola.

Palazzo Colonna er Colonna-familiens palass ved foten av Quirinal, eid av familien i mer enn tjue generasjoner. Den barokke storsalen, Galleria Colonna, bestilt midt på 1600-tallet av kardinal Girolamo I Colonna, rommer familiens samling av malerier, fresker og skulptur, og palasshagen klatrer oppover Quirinal.

Galleria Doria Pamphilj er en privat kunstsamling i andre etasje i Palazzo Doria Pamphilj i Via del Corso, fortsatt eid av Doria Pamphilj-familien. Rommene viser hovedsakelig malerier fra 1500- og 1600-tallet, blant dem Velázquez' portrett av Innocens X, utstilt ved siden av Berninis byste av samme pave, og to verker av Caravaggio.

Sant'Ignazio er jesuittkirken viet til den hellige Ignatius av Loyola i Campo Marzio, bygd mellom 1626 og 1650 som kirken til Collegio Romano. Taket i midtskipet, malt av Andrea Pozzo rundt 1685, viser helgenen som tas opp i himmelen i bratt illusjonistisk perspektiv, og et flatt malt lerret av Pozzo over korsskjæringen etterligner en kuppel.

Pantheon er et romersk tempel på Piazza della Rotonda, gjenoppbygd under Hadrian rundt år 126 e.Kr. der Agrippas eldre tempel sto, og bærer fortsatt innskriften derfra. Den uarmerte betongkuppelen, 43 meter i diameter, åpner seg mot himmelen gjennom et sentralt oculus. Bygningen ble innviet som kirken Santa Maria ad Martyres i 609 og rommer gravene til Rafael og to italienske konger.

San Pietro in Vincoli er en basilika på Oppius-høyden nær Colosseum, gjenoppbygd i 432–440 for å romme lenkene som etter sigende bandt apostelen Peter, og som oppbevares i et relikvieskrin under høyalteret. Den rommer også Michelangelos Moses-statue, den sentrale figuren i gravmælet over pave Julius II.

Quirinalpalasset på Quirinal er den offisielle residensen til Den italienske republikkens president. Pave Gregor XIII påbegynte det i 1583 som pavelig sommerresidens, og senere bodde Italias konger der; deler av palasset, blant dem representasjonsrommene og Det paulinske kapell, vises på forhåndsbestilte guidede besøk.

Museo di Roma holder til i Palazzo Braschi, et nyklassisistisk palass mellom Piazza Navona og Corso Vittorio Emanuele II, bygd fra 1790 av Cosimo Morelli for Luigi Braschi Onesti, nevø av pave Pius VI. Rommene viser malerier, tegninger, grafikk, skulptur og møbler om Romas historie og dagligliv fra middelalderen til 1800-tallet.

Leonardo da Vinci-museet holder til i rom i renessansepalasset Palazzo della Cancelleria, ved siden av Campo de' Fiori. Det viser store tremodeller av maskiner rekonstruert etter Leonardos notatbøker, flere av dem kan besøkende betjene selv, sammen med hologrammer og tematiske montre; i kjelleren ligger graven til Aulus Hirtius, som døde i 43 f.Kr.

Sant'Agnese in Agone er en barokkirke på Piazza Navona, påbegynt i 1652 på stedet der den hellige Agnes etter tradisjonen led martyrdøden i det antikke Domitians stadion. Den ble påbegynt av Girolamo og Carlo Rainaldi og videreført av Francesco Borromini, som tegnet den konkave fasaden, og har en kuppel mellom to klokketårn og en krypt som vises på guidede besøk.

Case Romane del Celio er romerske hus under Basilica dei Santi Giovanni e Paolo på Celio, åpnet for besøkende i 2002. De ble bygd som to leiegårder med butikker på 100- og 200-tallet og senere slått sammen til ett hus, og omfatter mer enn 20 rom, 13 av dem med veggmalerier, og et lite antikvarium.

Palazzo Altemps er et palass fra 1400-tallet nord for Piazza Navona, påbegynt for Girolamo Riario og kjøpt i 1568 av kardinal Marco Sittico Altemps. Siden 1997 har det vært en avdeling av Museo Nazionale Romano, med antikk skulptur fra adelige samlinger som Boncompagni Ludovisi og Mattei, en egyptisk avdeling og freskomalte rom.

Palazzo Barberini er et barokkpalass påbegynt i 1625 for familien til pave Urban VIII, tegnet av Carlo Maderno og videreført av Gian Lorenzo Bernini og Francesco Borromini. Det huser en del av Gallerie Nazionali di Arte Antica, med Rafaels La Fornarina og Caravaggios Judit halshugger Holofernes, og en stor sal med takfreske av Pietro da Cortona.

Kapusinerkrypten ligger under kirken Santa Maria della Concezione dei Cappuccini i Via Veneto. Langs en korridor på om lag 30 meter er seks små kapeller dekorert med beinene til rundt 3 700 mennesker, for det meste kapusinermunker, ordnet i buer, rosetter og lysekroner. Besøket begynner i munkenes museum for kunst og historie.

Santa Maria Maggiore er en av Romas fire pavelige basilikaer og byens største kirke viet til jomfru Maria, bygd under pave Sixtus III på 400-tallet. Midtskipet og triumfbuen har bevart mosaikker fra 400-tallet, klokketårnet fra 1300-tallet reiser seg om lag 75 meter, og pave Frans ble gravlagt i et sideskip i 2025.

Ara Pacis-museet er en paviljong av glass og travertin av Richard Meier, åpnet i 2006 ved siden av Augustus' mausoleum på Tiberbredden. Den huser Ara Pacis Augustae, det augusteiske fredsalteret i marmor innviet i 9 f.Kr., der relieffene viser keiserfamilien i prosesjon, og har også skiftende utstillinger.

Lateranpalasset står ved siden av Lateranbasilikaen og var pavenes hovedresidens i om lag tusen år, til de flyttet til Vatikanet. Dagens bygning ble tegnet av Domenico Fontana på 1580-tallet; besøkende ser pavens leilighet og en rekke freskomalte saler, blant dem Konstantinsalen og Apostelsalen.