Utforsk Roma

De kapitolinske museer holder til i Palazzo dei Conservatori og Palazzo Nuovo på Piazza del Campidoglio, plassen Michelangelo tegnet på Kapitol. Samlingen begynte med antikke bronser som pave Sixtus IV ga Romas folk i 1471, og omfatter Den kapitolinske ulvinnen, Den døende galler og rytterstatuen av Marcus Aurelius i bronse.

Vittoriano er monumentet i hvit marmor over Viktor Emanuel II, det samlede Italias første konge, bygd mellom 1885 og 1935 etter tegninger av Giuseppe Sacconi på Piazza Venezia. Det rommer Fedrelandets alter med Den ukjente soldatens grav, og heiser går opp til en terrasse under bronsekvadrigaene, om lag 70 meter over bakken.

Palazzo Venezia er et tidlig renessansepalass på Piazza Venezia, bygd på 1450-tallet av kardinal Pietro Barbo, senere pave Paul II, og brukt av Mussolini som hovedkvarter på 1900-tallet. Det huser Museo Nazionale di Palazzo Venezia, med malerier, skulptur, keramikk, bronser og brukskunst, og omslutter en stor hage.

Il Gesù på Piazza del Gesù er jesuittordenens moderkirke, påbegynt i 1568 etter tegninger av Vignola, med fasade av Giacomo della Porta, og innviet i 1584. Det brede, enkle skipet og Giovanni Battista Gaullis takfreske, Jesu navns triumf, ble forbilde for jesuittkirker; kirken rommer graven til den hellige Ignatius av Loyola.

Trajans marked er et anlegg av teglsteinsbygninger bygd inn i skråningen av Quirinal, trolig oppført mellom år 100 og 110 e.Kr. av Apollodoros fra Damaskus som en del av Trajans forum. Besøkende går gjennom de fleretasjes hallene og buegangene og langs den antikke Via Biberatica, og Museo dei Fori Imperiali inne viser funn fra forumene.

Galleria Doria Pamphilj er en privat kunstsamling i andre etasje i Palazzo Doria Pamphilj i Via del Corso, fortsatt eid av Doria Pamphilj-familien. Rommene viser hovedsakelig malerier fra 1500- og 1600-tallet, blant dem Velázquez' portrett av Innocens X, utstilt ved siden av Berninis byste av samme pave, og to verker av Caravaggio.

Sant'Ignazio er jesuittkirken viet til den hellige Ignatius av Loyola i Campo Marzio, bygd mellom 1626 og 1650 som kirken til Collegio Romano. Taket i midtskipet, malt av Andrea Pozzo rundt 1685, viser helgenen som tas opp i himmelen i bratt illusjonistisk perspektiv, og et flatt malt lerret av Pozzo over korsskjæringen etterligner en kuppel.

Pantheon er et romersk tempel på Piazza della Rotonda, gjenoppbygd under Hadrian rundt år 126 e.Kr. der Agrippas eldre tempel sto, og bærer fortsatt innskriften derfra. Den uarmerte betongkuppelen, 43 meter i diameter, åpner seg mot himmelen gjennom et sentralt oculus. Bygningen ble innviet som kirken Santa Maria ad Martyres i 609 og rommer gravene til Rafael og to italienske konger.

Fontana di Trevi er en barokkfontene fra 1700-tallet bygd mot siden av Palazzo Poli, tegnet av Nicola Salvi og fullført av Giuseppe Pannini i 1762. Den er 26 meter høy og 49 meter bred, med Okeanos på en skjellformet vogn trukket av sjøhester og tritoner; siden 2026 har området ved bassenget hatt billettert inngang.

Leonardo da Vinci-museet holder til i rom i renessansepalasset Palazzo della Cancelleria, ved siden av Campo de' Fiori. Det viser store tremodeller av maskiner rekonstruert etter Leonardos notatbøker, flere av dem kan besøkende betjene selv, sammen med hologrammer og tematiske montre; i kjelleren ligger graven til Aulus Hirtius, som døde i 43 f.Kr.

Kapusinerkrypten ligger under kirken Santa Maria della Concezione dei Cappuccini i Via Veneto. Langs en korridor på om lag 30 meter er seks små kapeller dekorert med beinene til rundt 3 700 mennesker, for det meste kapusinermunker, ordnet i buer, rosetter og lysekroner. Besøket begynner i munkenes museum for kunst og historie.

Ara Pacis-museet er en paviljong av glass og travertin av Richard Meier, åpnet i 2006 ved siden av Augustus' mausoleum på Tiberbredden. Den huser Ara Pacis Augustae, det augusteiske fredsalteret i marmor innviet i 9 f.Kr., der relieffene viser keiserfamilien i prosesjon, og har også skiftende utstillinger.

Leonardo da Vinci-museet er en privat utstilling i de underjordiske hvelvene i Basilica di Santa Maria del Popolo på Piazza del Popolo. Den presenterer Leonardos liv, oppfinnelser, anatomiske tegninger og vitenskapelige studier gjennom modeller og reproduksjoner i stedet for originalverk, og omfatter en VR-flytur i flygemaskinen hans.

Lateranbasilikaen (San Giovanni in Laterano) er katedralen i bispedømmet Roma og setet for paven som Romas biskop. Den ble grunnlagt i 324 og er den eldste av Romas fire pavelige hovedbasilikaer; Francesco Borromini bygde om interiøret på 1640-tallet, og Alessandro Galilei fullførte hovedfasaden med de kolossale statuene i 1735. En klostergang og et dåpskapell ligger inntil.

Peterskirken i Vatikanstaten ble bygd mellom 1506 og 1626 over apostelen Peters tradisjonelle gravsted. Bramante, Michelangelo og Carlo Maderno formet utformingen; Michelangelos kuppel reiser seg over pavealteret og Berninis baldakin i bronse, og Bernini rammet også inn plassen med sine søyleganger. Michelangelos Pietà står i det første kapellet til høyre.

Vatikanmuseene i Vatikanstaten rommer pavenes kunstsamlinger, påbegynt av pave Julius II tidlig på 1500-tallet. Ruten går gjennom de klassiske skulpturene i Museo Pio-Clementino, Kartgalleriet og Rafaels rom til Det sixtinske kapell, der Michelangelo malte taket og Dommedag. Om lag 20 000 av rundt 70 000 verker er utstilt.

San Paolo fuori le Mura er en av Romas fire pavelige hovedbasilikaer, grunnlagt under Konstantin over den tradisjonelle graven til apostelen Paulus ved Via Ostiense. Etter en brann i 1823 ble den gjenoppbygd etter den gamle planen; inne finnes Arnolfo di Cambios ciborium fra 1285 og en frise med mosaikkportretter av pavene.

Sant'Agnese fuori le mura er en basilika ved Via Nomentana, bygd av pave Honorius I på 600-tallet over graven til martyren Agnes og lagt lavere enn veien. Apsismosaikken viser Agnes mellom to paver; guidede turer fører ned i katakombene under, og anlegget omfatter Santa Costanzas mausoleum fra 300-tallet.