Utforsk Cornellà de Llobregat

Poble Espanyol er et friluftsmuseum for arkitektur på Montjuïc, bygd til verdensutstillingen i Barcelona i 1929. De 117 bygningene i full størrelse gjengir gater, plasser og hus fra regioner over hele Spania, og rommer i dag håndverksverksteder, restauranter og Fran Daurel-museet for samtidskunst.

Museu Nacional d'Art de Catalunya holder til i Palau Nacional på Montjuïc, et kuppelpalass bygd til verdensutstillingen i 1929. Samlingen spenner fra romanske veggmalerier hentet fra kirker i Pyreneene, via gotisk kunst, renessanse- og barokkunst, til katalansk modernisme og noucentisme fra begynnelsen av 1900-tallet.

Joan Antoni Samaranchs olympiske museum og sportsmuseum åpnet i 2007 på Montjuïc, overfor Lluís Companys olympiske stadion, og fikk dagens navn i 2010. Det drives av Barcelonas olympiske stiftelse og tar for seg De olympiske leker og lekene i Barcelona i 1992, idrett i ulike sivilisasjoner og parasport, med interaktive multimediepresentasjoner.

Fundació Joan Miró er et museum for moderne kunst på Montjuïc, opprettet av Joan Miró og åpnet i 1975 i en hvit bygning med gårdsrom og takterrasser tegnet av vennen hans Josep Lluís Sert. Det har en stor samling av Mirós malerier, skulpturer, billedvever og tegninger, og Espai 13 viser verk av unge kunstnere.

Bellesguard er et modernistisk landsted i Sant Gervasi, tegnet av Antoni Gaudí og bygd mellom 1900 og 1909 på tomten til en residens for kong Martin av Aragón. Steinmurene, murtindene og det slanke spiret toppet av et kors minner om middelalderens gotiske former, med mosaikker av Domènec Sugrañes, og en hage med rester av kongeboligen omgir huset.

Casa Rocamora er en villa i to etasjer i isabellinsk stil fra midten av 1800-tallet i bydelen Putxet, hjemmet til samleren Manuel Rocamora fra 1935 til hans død i 1976. Den forvaltes av stiftelsen han inspirerte, og viser på omvisninger samlingene hans av malerier, Alcora-keramikk, galionsfigurer, automater og reklameplakater.

Casa Vicens i Gràcia er Antoni Gaudís første store hus, bygd mellom 1883 og 1885 som sommerbolig for aksjemegleren Manuel Vicens. Veggene av grov stein og tegl har bånd av grønne og hvite fliser i nymudéjarstil; de restaurerte rommene, hagen og takterrassen er åpne som museum og har vært en del av et UNESCO-verdensarvsted siden 2005.

Barcelonas museum for samtidskunst (MACBA) ligger på Plaça dels Àngels i El Raval, i en hvit bygning med en lang glassfasade tegnet av den amerikanske arkitekten Richard Meier og åpnet i 1995. Salene viser museets samling av kunst fra midten av 1900-tallet og framover, sammen med skiftende midlertidige utstillinger.

Museu Tàpies er et kunstmuseum grunnlagt i 1984 av maleren Antoni Tàpies og åpnet i 1990 i det tidligere forlagshuset Montaner i Simon, en tidlig modernistisk bygning i tegl og jern av Lluís Domènech i Montaner. En stor ståltrådskulptur av Tàpies kroner taket, og salene viser hans verk sammen med midlertidige utstillinger.

Casa Milà, kjent som La Pedrera, er en bygård på Passeig de Gràcia tegnet av Antoni Gaudí og bygd mellom 1906 og 1912 for Pere Milà og Roser Segimon. Den har en selvbærende, bølgende steinfasade med smijernsbalkonger, og besøkende ser lysgårdene, loftet og takterrassen med de skulpturerte pipene.

Casa Amatller er et hus på Passeig de Gràcia som Josep Puig i Cadafalch bygde om mellom 1898 og 1900 for sjokoladeprodusenten Antoni Amatller, og som fikk en trappegavl kledd med keramiske fliser. Familiens rom har beholdt de opprinnelige møblene og utsmykningen fra 1900 og vises på omvisninger med guide eller lydguide.

Casa Batlló er et hus på Passeig de Gràcia som Antoni Gaudí bygde om fra 1904 for Josep Batlló, og det er en del av kvartalet med modernistiske bygninger kjent som Illa de la Discòrdia. Fasaden er dekket av mosaikk av knuste fliser, med beinlignende søyler og et tak formet som en drakerygg; besøkende ser hovedetasjen, lysgården og takterrassen.

Palau Baró de Quadras er et byhus på Avinguda Diagonal som Josep Puig i Cadafalch bygde om mellom 1904 og 1906 for Manuel de Quadras, den første baronen av Quadras. Fasaden mot Diagonal har et utskåret nygotisk steingalleri av Eusebi Arnau og Alfons Juyol; bygningen er sete for Institut Ramon Llull, og hovedetasjen vises på omvisninger.

Erotic Museum Barcelona ligger i en øvre etasje i en bygning på La Rambla, rett overfor Boqueria-markedet, og åpnet i 1997 som det første museet i Spania viet til erotisk kunst. Samlingen på rundt 800 gjenstander omfatter skulpturer, malerier og trykk fra flere kulturer, fotografier og filmer bestilt av kong Alfonso XIII.

Gran Teatre del Liceu er Barcelonas operahus på La Rambla, åpnet på denne adressen i 1847. Det ble ødelagt av brann i 1861 og igjen i 1994, ble gjenoppbygd begge gangene og gjenåpnet i 1999. Det setter opp opera, ballett og konserter og har eget symfoniorkester, kor og musikkonservatorium.

Palau Güell er et byherskapshus i El Raval tegnet av Antoni Gaudí for industrimannen Eusebi Güell og bygd mellom 1886 og 1890. To porter med parabolske buer og smijernsarbeider fører inn til rom gruppert rundt en høy sentralhall under en gjennomhullet kuppel, og takterrassen har piper kledd med mosaikk. Det er en del av UNESCO-verdensarvstedet med Gaudís verk.

Sjøfartsmuseet i Barcelona holder til i Drassanes Reials, de gotiske kongelige verftene som ble bygd mellom slutten av 1200-tallet og slutten av 1300-tallet for å bygge galeier til kongene av Aragón. Under de lange steinbuene vises skipsmodeller, navigasjonsinstrumenter, kart og båter, og museet holder skonnerten Santa Eulàlia flytende i havnen.

Los Tarantos er en flamencotablao på Plaça Reial i Det gotiske kvarteret i Barcelona, åpnet i 1963 av Marta Vilardell og oppkalt etter flamencostilen tarantos og filmen Los Tarantos, som ble spilt inn i byen. Antonio Gades og Maruja Garrido opptrådte her; i dag settes det opp korte forestillinger på rundt 40 minutter, flere hver kveld.

Voksmuseet i Barcelona holder til i en tidligere bankbygning fra 1873 i Passatge de la Banca, nederst på La Rambla, og åpnet som voksmuseum i 1973. Det gjenåpnet etter en full renovering i desember 2020 og viser mer enn 150 figurer av virkelige og oppdiktede personer i 28 kulisser.

Den gamle synagogen i Barcelona er en liten steinbygning i Carrer de Marlet i Call, byens jødiske kvarter fra middelalderen, identifisert som hovedsynagogen, som gikk ut av bruk etter massakren i 1391. Den ble kjøpt av Miguel Iaffa i 1995 og restaurert av Associació Call de Barcelona, og den åpnet for besøkende i 2002 som synagoge og lite museum.