Utforsk Ljubljana

Prešeren-plassen er den sentrale plassen i Ljubljana, en del av gågatesonen i gamlebyen ved enden av Trippelbroen. Den er oppkalt etter dikteren France Prešeren, hvis monument fra 1905 står der, og er omkranset av den rosa Fransiskanerkirken og bygninger fra secesjonstiden; Edvard Ravnikar ga den den sirkulære brolegningen i 1987–88.

Fransiskanernes bebudelseskirke er en rosa barokkirke ved Prešeren-plassen i Ljubljana, bygd mellom 1646 og 1660 for augustinerne og drevet av fransiskanerne siden 1784. Høyalteret er i stor grad billedhoggeren Francesco Robbas verk (1736), og takfreskene er malt av Matej Sternen.

Ljubljana domkirke, viet Sankt Nikolaus, er barokkdomkirken i erkebispedømmet Ljubljana, bygd i 1701–1706 etter planer revidert av Andrea Pozzo der det sto en eldre gotisk kirke. Den grønne kuppelen og de to klokketårnene står ved Ciril-Metodov trg, og interiøret er dekorert med fresker av Giulio Quaglio.

Ljubljana rådhus ved Bytorget er setet for Ljubljana bykommune. Det ble først bygd i gotisk stil i 1484 og gjenoppbygd i barokkstil i 1717–1719 av Gregor Maček etter planer av Carlo Martinuzzi, og fikk da gavlfronten, loggiaen og trappen. En kopi av Francesco Robbas fontene står utenfor.

Nebotičnik er et høyhus på 13 etasjer og 70 m i sentrum av Ljubljana, tegnet av Vladimir Šubic og åpnet i 1933, da det var den høyeste bygningen i Kongeriket Jugoslavia. Butikker og kontorer fyller de nedre etasjene og leiligheter de midterste, mens en kafé med terrasse i 12. etasje ser ut over gamlebyen og slottet.

Dragebroen er en veibro i armert betong over elva Ljubljanica i Ljubljana, åpnet i 1901 og bygd etter Josef Melans system i wienersecesjonistisk stil etter tegninger av Jurij Zaninović. Fire drager i kobberplate står på sokler i hjørnene og seksten mindre pryder broen; den er fredet som teknisk kulturminne.

Ljubljana slott er et borganlegg på Slottshøyden over gamlebyen i Ljubljana, første gang nevnt på 1100-tallet og i stor grad gjenoppbygd mellom 1400- og 1600-tallet. Besøkende går opp eller tar kabelbanen for å se det gotiske Sankt Georg-kapellet, klatre opp i utsiktstårnet fra 1848 og besøke utstillinger om slovensk historie.

Ljubljana bymuseum, grunnlagt i 1935, holder til i Turjak-palasset (Auersperg-palasset) i Gosposka 15. Den faste utstillingen, Ljubljana. Historie. By., følger byen fra forhistorien og romerske Emona til i dag. Samlingen omfatter hjulet fra Ljubljanamyrene, et trehjul med aksel som er rundt 5200 år gammelt.

Slovenias nasjonalmuseum, grunnlagt i 1821 som Krains provinsmuseum, er landets eldste vitenskapelige og kulturelle institusjon. Nyrenessansebygningen nær Tivoli-parken åpnet i 1888 og har arkeologiske funn, mynter og sedler og kunsthåndverk. Et monument over Valvasor står foran.

Slovenias nasjonalgalleri, grunnlagt i 1918, har landets viktigste samling av kunst fra middelalderen til 1900-tallet. Siden 1925 har det holdt til i Narodni dom, bygd i 1896 etter planer av František Škabrout; en glasshall lagt til i 2001 forbinder det med en senere fløy. Den originale Robba-fontenen oppbevares inne.

Tivoli-parken er den største parken i Ljubljana og strekker seg vest for sentrum til de skogkledde skråningene på Rožnik-høyden; den har vært vernet siden 1984 som en del av en naturpark. Stier fører forbi Tivoli-herregården, Cekin-herregården med Slovenias museum for samtidshistorie, en dam, en rosehage og et veksthus som hører til den botaniske hagen.