Utforsk Mosta

St. John's Co-Cathedral ble bygd i 1573–1578 etter tegninger av Girolamo Cassar som johanitternes klosterkirke. Det enkle eksteriøret står i kontrast til et barokt interiør dekorert av Mattia Preti, et gulv i skipet med rundt 400 innlagte marmorgravsteiner over riddere og Caravaggios Halshuggingen av døperen Johannes (1608) i oratoriet.

Stormesterpalasset ble påbegynt i 1571 som residens for stormestrene i Johanitterordenen og huset senere de britiske guvernørene; i dag er det kontoret til Maltas president. Besøkende ser representasjonsrommene, korridorer med malte friser og heraldiske tak, og Palace Armoury med rundt 5000 våpen og rustninger.

Kollegiatkirken for Paulus' skipbrudd minnes apostelen Paulus' skipsforlis på Malta i år 60. Den ble bygd på 1570-tallet og ombygd på 1600-tallet, med en fasade lagt til i 1885, og rommer en forgylt trestatue av Paulus skåret av Melchiorre Cafà, en relikvie av helgenens håndleddsbein og en del av søylen han skal ha blitt halshugget på.

Casa Rocca Piccola er et palazzo fra 1500-tallet i Republic Street, fortsatt hjemmet til adelsfamilien de Piro. Besøkene går gjennom rom innredet med familiens antikke møbler, sølv, malerier og drakter, et lite kapell og en hage i gårdsrommet, og ned i tilfluktsrom hogd ut i fjellet som husstanden brukte under bombingen i andre verdenskrig.

Hypogeet i Ħal Saflieni er et underjordisk gravanlegg hogd ut i kalksteinen i tre nivåer mellom omkring 4000 og 2500 f.Kr. Det ble funnet i 1902 av bygningsarbeidere som la husfundamenter i Paola, og står på UNESCOs verdensarvliste; kamrene etterligner arkitekturen i templene over bakken. Besøk skjer i små grupper med billetter bestilt i god tid.

Lower Barrakka-hagene ligger på St. Christopher-bastionen i østkanten av Valletta, med utsikt over innseilingen til Grand Harbour og moloen. Midt i hagen står et dorisk tempel bygd i 1810 som monument over Sir Alexander Ball, Maltas første britiske sivilkommissær; Siege Bell Memorial står like nedenfor.

Fort St. Angelo ligger ytterst på Birgu der det sto en middelalderborg, og ble gjenoppbygd av johanitterne fra 1530 som deres første sete på Malta. Det var hovedkvarteret deres under Den store beleiringen i 1565 og tjente senere Royal Navy som HMS St Angelo fram til 1979. Fortet ble restaurert i 2015 og viser fortets historie, kapellene og stormesterens hus.

Fort St. Elmo er et stjerneformet fort bygd i 1552 ytterst på Sciberras-halvøya, før Valletta fantes. Det falt etter en måneds bombardement under Den store beleiringen i 1565 og ble gjenoppbygd og utvidet av johanitterne. I dag huser det Det nasjonale krigsmuseet, der utstillingene spenner fra forhistorien til andre verdenskrig, blant annet Georgskorset som Malta fikk i 1942.

Tarxien-templene er et kompleks av fire megalittiske anlegg bygd mellom omkring 3600 og 2500 f.Kr., utgravd fra 1915 av Themistocles Zammit. Steinblokker med spiraler og dyrefriser og den nedre halvdelen av en stor kvinnestatue vises som kopier på stedet, mens originalene er i Det nasjonale arkeologiske museet. Et tak beskytter nå levningene.

Ħaġar Qim er et megalittisk tempel bygd mellom omkring 3600 og 3200 f.Kr. på en rygg over Maltas sørkyst og en del av et UNESCO-verdensarvsted. Fasaden og kamrene har noen av de største steinene i de maltesiske templene, én av dem omtrent sju meter lang. Venus fra Malta og de sittende «fete figurene» som ble funnet her, er i Det nasjonale arkeologiske museet.

Sankt Laurentius-kirken ved sjøkanten i Birgu var johanitternes klosterkirke fra 1530 til St. John's i Valletta sto ferdig i 1577. Dagens barokkbygning ble tegnet av Lorenzo Gafà og bygd i 1681–1697; altertavlen, Sankt Laurentius' martyrium, er malt av Mattia Preti.

Mnajdra er en gruppe på tre megalittiske templer bygd mellom omkring 3600 og 2500 f.Kr. i en forsenkning over sjøen, 500 meter nedenfor Ħaġar Qim, og en del av et UNESCO-verdensarvsted. Det nedre tempelet er rettet inn etter sola: Ved jevndøgn går det første lyset rett gjennom hovedåpningen, og ved solverv faller det på kantene av steinheller inne.

Inkvisitorpalasset i Birgu ble bygd på 1530-tallet som domstol for Johanitterordenen og var fra 1574 til 1798 setet for den romerske inkvisisjonen på Malta. Besøkende ser inkvisitorenes leiligheter, rettssalen, kapellet og fangecellene, der veggene fortsatt bærer fangenes graffiti; palasset huser også et etnografisk museum.

Malta at War Museum holder til i en hærbrakke fra 1700-tallet ved porten Couvre Porte i Birgu og forteller historien om øyene under andre verdenskrig, da de var blant de mest bombede stedene i Europa. Det viser ukerevyen Malta G.C. fra krigen, uniformer og gjenstander fra sivilt liv, og fører ned i et tilfluktsrom hogd ut i fjellet under byen.

Esplora er et interaktivt vitensenter åpnet i 2016 på eiendommen til Villa Bighi, en villa fra 1675 over Grand Harbour som ble Royal Naval Hospital Bighi på 1830-tallet. De historiske bygningene og hagene har utstillinger man kan prøve selv, om fysikk, menneskekroppen og miljøet, og et planetarium med en kuppel på 10,7 meter.

Den blå grotte er en naturlig havbue og en rekke grotter i kalksteinsklippene på Maltas sørkyst, nedenfor klippene ved Qrendi. Små båter går fra viken Wied iż-Żurrieq til grottene, der sollys som reflekteres fra den hvite sandbunnen, gjør vannet dypblått, sterkest om morgenen. Buen kan også ses fra et utsiktspunkt langs kystveien.

Fort Rinella er et viktoriansk kystbatteri bygd av britene i 1878–1886 for én enkelt 100-tonns Armstrong-kanon, en av bare to slike kanoner som er bevart i verden. Batteriet har kanonen i sin stilling sammen med kruttkamre, brakker og dampmaskineriet som ladet den, og drives som museum med guider i tidsriktige drakter.

Helligdommen for Vår Frue av Mellieħa er en liten kirke bygd delvis inn i fjellet nedenfor sognekirken i Mellieħa, et pilegrimsmål siden middelalderen. Fresken av Jomfruen med barnet, malt på fjellveggen, æres som et av de eldste Maria-bildene på Malta, og veggene er dekket av votivgaver fra sjøfolk og syke.

Det røde tårn, eller Sankt Agata-tårnet, ble bygd i 1647–1649 av johanitterne på Marfa-ryggen for å vokte Mellieħa-bukta og gi signaler til Gozo, Comino og Mdina. Det firkantede tårnet med hjørnetårn er malt rødt og har et lite kapell viet Sankt Agata. Det er restaurert av Din l-Art Ħelwa, bemannes av frivillige og har tidstypiske kanoner på taket.