Åpningstider, priser og billetter til steder som er verdt tiden din.
Et utstillingslokale ved Place de la Concorde bygd i 1861 som bane for jeu de paume, en forløper for tennis, og gjort om til galleri i 1909. Det ble renovert i 1991 og er nå Frankrikes nasjonale senter for fotografi og mediekunst, med skiftende utstillinger av samtidsfotografer og videokunstnere.
Champs-Élysées er en aveny som går rundt 1,9 kilometer mellom Place de la Concorde og Triumfbuen, kantet med platantrær, butikker, kinoer og kafeer. Den ble anlagt som en hagepromenade på 1600-tallet og fikk sin nåværende form gjennom ombygging på 1800-tallet.
Triumfbuen står midt på Place Charles de Gaulle, i den vestlige enden av Champs-Élysées, og ble bestilt til ære for dem som kjempet i revolusjonskrigene og Napoleonskrigene. Seire og generalers navn er gravert inn i flatene, og Den ukjente soldats grav ligger under hvelvet. Trapper fører opp til en terrasse på toppen.
Et tidligere kongelig palass i Rue Saint-Honoré i Paris' 1. arrondissement, bygd for kardinal Richelieu mellom 1633 og 1639 og senere hjem for hertugene av Orléans. Bygningen huser nå Kulturdepartementet, Conseil d'État og Det konstitusjonelle råd. Hagen med arkader og gårdsplassene er åpne for publikum, men det indre er det ikke.
Bourse de Commerce er en rund bygning fra 1700-tallet i sentrum av Paris, bygd i 1763–1767 som kornbørs og toppet av en kuppel gjenoppbygd i kobber og glass på 1800-tallet. Siden 2021 har den huset Pinault-samlingen av samtidskunst, med gallerier rundt rotunden under kuppelen, på en 50-årig leieavtale med byen.
Place de la Concorde er en offentlig plass mellom Tuileriehagen og Champs-Élysées, anlagt av arkitekten Ange-Jacques Gabriel på 1770-tallet. Midt på står en 3300 år gammel egyptisk obelisk fra Luxor, en gave fra Egypts hersker reist i 1836, flankert av to fontener fra 1800-tallet.
En institusjon for samtidskunst grunnlagt i 1984 av luksushuset Cartier. Den flyttet i 2025 til en ny bygning ved Place du Palais-Royal, rett overfor Louvre, tegnet av arkitekten Jean Nouvel. Stedet viser skiftende utstillinger av samtidskunst og har en samling på over 1500 verk.
En offentlig hage mellom Louvre og Place de la Concorde i Paris' 1. arrondissement, anlagt av Katarina av Medici i 1564 som hage til Tuileriepalasset og åpnet for publikum i 1667. Statuer, fontener og to åttekantede bassenger ligger langs de formelle stiene omkranset av trær.
Et Beaux-Arts-palass bygd til verdensutstillingen i 1900 av arkitekten Charles Girault, rett overfor Grand Palais på andre siden av Avenue Winston-Churchill. Det huser Paris bys kunstmuseum, med samlinger fra antikken til 1900-tallet, blant dem Dutuit-samlingen av middelalder- og renessanseverk og Tuck-samlingen av møbler fra 1700-tallet.
En glassoverdekket utstillingshall i Paris' 8. arrondissement, bygd til verdensutstillingen i 1900 der det tidligere Industripalasset lå. Steinfasadene i Beaux-Arts-stil og hvelvene i jern og glass ble renovert og gjenåpnet i 2025, og huser nå midlertidige kunstutstillinger og arrangementer.
Musée de l'Orangerie er et kunstgalleri i det vestlige hjørnet av Tuileriehagen, i et tidligere orangeri bygd i 1852 for å gi ly til hagens sitrustrær. Det huser åtte store Vannliljer-veggmalerier av Claude Monet, installert i to ovale saler, sammen med verk av Cézanne, Matisse, Modigliani, Picasso, Renoir og Soutine.
Louvre er et nasjonalt kunstmuseum i det tidligere Louvre-palasset på høyre bredd av Seinen. Samlingen spenner fra antikken til midten av 1800-tallet og omfatter Mona Lisa og Venus fra Milo. Glasspyramiden som inngang på Cour Napoléon ble lagt til i 1989.
Musée national Picasso-Paris holder til i Hôtel Salé, et palé fra 1600-tallet i Marais, og har museets samling viet Pablo Picasso. De rundt 5000 verkene omfatter malerier, skulptur, tegninger, keramikk og grafikk, sammen med kunstnerens personlige arkiv. De fleste verkene kom fra dødsboet hans etter at han døde i 1973.
En stålbuebro i ett spenn over Seinen i Paris, bygd mellom 1896 og 1900 og oppkalt etter tsar Aleksander III av Russland, som hadde undertegnet den fransk-russiske alliansen i 1892. Beaux-Arts-utformingen av Joseph Cassien-Bernard og Gaston Cousin har jugendlykter og fire statuer i forgylt bronse av berømmelsesgudinner ved brohodene.
Musée Cognacq-Jay er et museum for kunsthåndverk fra 1700-tallet i Hôtel Donon, et renessansepalé i Marais. Samlingen på rundt 1200 gjenstander, bygd opp mellom 1900 og 1925 av varehusgrunnleggerne Théodore-Ernest Cognacq og Marie-Louise Jaÿ, omfatter malerier av Fragonard, Chardin og Boucher sammen med porselen og smykker.
Et museum for fransk kunst fra 1848 til 1914, i en tidligere jernbanestasjon, Gare d'Orsay, bygd i 1898–1900 etter tegninger av blant andre Victor Laloux. Det åpnet som museum i 1986 og har verdens største samling av impresjonistiske og postimpresjonistiske malerier, sammen med skulptur og kunsthåndverk.
Et museum for Paris' historie, åpnet i 1880 i Hôtel Carnavalet fra 1500-tallet og utvidet i 1989 til nabobygningen Hôtel Le Peletier de Saint-Fargeau. De rundt 625 000 gjenstandene følger byen fra forhistorien gjennom opplysningstiden og revolusjonen til 1900-tallet, vist i førti rom etter en renovering i 2021.
Den eldste bevarte broen over Seinen i Paris, bygd mellom 1578 og 1607 i to separate spenn som forbinder Île de la Cité med begge elvebreddene. Til tross for navnet, som betyr «Den nye broen», var den den første broen i byen som ble bygd uten hus langs sidene.
En kirkegård åpnet i 1804 etter ordre fra Napoleon Bonaparte, anlagt av arkitekten Alexandre-Théodore Brongniart på 44 hektar med landskapsformede stier kantet med trær øst i Paris. Over en million mennesker er gravlagt her, blant dem Frédéric Chopin, Honoré de Balzac, Oscar Wilde og Jim Morrison, sammen med et kolumbarium og et krematorium lagt til i 1894.
Conciergerie er et tidligere kongelig palass og fengsel på Île de la Cité, bygd som en del av middelalderens Palais de la Cité ved siden av Sainte-Chapelle. Under den franske revolusjonen satt fanger her i påvente av rettssak, blant dem Marie Antoinette, før de ble henrettet. To store middelaldersaler er bevart, og bygningen er i dag et nasjonalt monument.
Vizgu bruker nødvendige teknologier for at nettstedet skal fungere. Med ditt samtykke bruker vi også valgfrie teknologier for å huske funksjoner og måle henvisninger til billettsalg. Vi bruker i dag ingen generelle analyse- eller reklamesporere. Du kan godta, avvise eller velge kategorier, og endre valget ditt når som helst under Innstillinger for informasjonskapsler nederst på siden.
