Utforsk Selçuk

Efesos arkeologiske museum midt i Selçuk viser funn fra Efesos og området rundt, ordnet etter funnsted. Salene har gjenstander fra terrassehusene og byens fontener, mynter, to marmorstatuer av den efesiske Artemis, statuen Den hvilende krigeren, keiserportretter og funn fra Artemistempelet og Ayasuluk-høyden.

Johannesbasilikaen på Ayasuluk-høyden i Selçuk ble bygd av keiser Justinian på 500-tallet over graven som regnes som apostelen Johannes'. Den kuppelkronede kirken var en av de største på sin tid; besøkende går blant de delvis gjenreiste murene av teglstein og marmor, søyler, graven i midten og dåpskapellet, nedenfor murene til Ayasuluk borg.

İsa Bey-moskeen ved foten av Ayasuluk-høyden i Selçuk ble bygd i 1374–75 for aydinidehersker İsa Bey av arkitekten Ali ibn Mushaimish fra Damaskus. Vestfasaden i marmor, den søylekantede gårdsplassen og de to flislagte kuplene følger Den store moské i Damaskus; den er en moské i bruk, så besøkende unngår bønnetidene og kler seg anstendig.

Artemistempelet i Efesos, regnet blant antikkens sju underverker, sto på sletten i utkanten av dagens Selçuk. Marmortempelet påbegynt rundt 550 f.Kr. ble brent i 356 f.Kr. og gjenoppbygd, og ble deretter brukt som steinbrudd etter antikken; i dag reiser én søyle gjenreist av fragmenter seg over fundamentene i myrlendt grunn.

Ayasuluk borg troner på høyden over Selçuk, et sted som har vært bebodd siden yngre steinalder. Murene og tårnene med murtinder ble reist av bysantinerne og gjenoppbygd under aydinidene og osmanerne; innenfor den delvis restaurerte ringmuren finnes sisterner, en liten moské og restene av et bad og et palass. Den nås gjennom Johannesbasilikaen på samme billett.

Efesos er det utgravde området til en gresk og romersk by 3 km fra Selçuk som var hovedstad i den romerske provinsen Asia. En marmorgate fører forbi Celsus-biblioteket, bygd på 100-tallet, til Det store teatret hugget inn i fjellet Panayır; terrassehusene, romerske hjem med veggmalerier og mosaikker under et beskyttende tak, krever egen billett.

Jomfru Marias hus er et lite steinkapell på Bülbüldağı over Efesos, æret av katolikker, og også av muslimer, som stedet der Maria levde sine siste år. Lazaristprester identifiserte det i 1891 ut fra visjonene til nonnen Anne Catherine Emmerich; det holdes messe her hver morgen, og besøkende går forbi kapellet, kildene og veggen med bønnelapper.