Utforsk Birgu

Inkvisitorpalasset i Birgu ble bygd på 1530-tallet som domstol for Johanitterordenen og var fra 1574 til 1798 setet for den romerske inkvisisjonen på Malta. Besøkende ser inkvisitorenes leiligheter, rettssalen, kapellet og fangecellene, der veggene fortsatt bærer fangenes graffiti; palasset huser også et etnografisk museum.

Sankt Laurentius-kirken ved sjøkanten i Birgu var johanitternes klosterkirke fra 1530 til St. John's i Valletta sto ferdig i 1577. Dagens barokkbygning ble tegnet av Lorenzo Gafà og bygd i 1681–1697; altertavlen, Sankt Laurentius' martyrium, er malt av Mattia Preti.

Malta at War Museum holder til i en hærbrakke fra 1700-tallet ved porten Couvre Porte i Birgu og forteller historien om øyene under andre verdenskrig, da de var blant de mest bombede stedene i Europa. Det viser ukerevyen Malta G.C. fra krigen, uniformer og gjenstander fra sivilt liv, og fører ned i et tilfluktsrom hogd ut i fjellet under byen.

Esplora er et interaktivt vitensenter åpnet i 2016 på eiendommen til Villa Bighi, en villa fra 1675 over Grand Harbour som ble Royal Naval Hospital Bighi på 1830-tallet. De historiske bygningene og hagene har utstillinger man kan prøve selv, om fysikk, menneskekroppen og miljøet, og et planetarium med en kuppel på 10,7 meter.

Fort St. Angelo ligger ytterst på Birgu der det sto en middelalderborg, og ble gjenoppbygd av johanitterne fra 1530 som deres første sete på Malta. Det var hovedkvarteret deres under Den store beleiringen i 1565 og tjente senere Royal Navy som HMS St Angelo fram til 1979. Fortet ble restaurert i 2015 og viser fortets historie, kapellene og stormesterens hus.

Lower Barrakka-hagene ligger på St. Christopher-bastionen i østkanten av Valletta, med utsikt over innseilingen til Grand Harbour og moloen. Midt i hagen står et dorisk tempel bygd i 1810 som monument over Sir Alexander Ball, Maltas første britiske sivilkommissær; Siege Bell Memorial står like nedenfor.

Fort Rinella er et viktoriansk kystbatteri bygd av britene i 1878–1886 for én enkelt 100-tonns Armstrong-kanon, en av bare to slike kanoner som er bevart i verden. Batteriet har kanonen i sin stilling sammen med kruttkamre, brakker og dampmaskineriet som ladet den, og drives som museum med guider i tidsriktige drakter.

Upper Barrakka-hagene ble anlagt i 1661 på St. Peter og St. Paul-bastionen som privat hage for de italienske ridderne og åpnet for publikum i 1824. Arkader rammer inn en terrasse med utsikt over Grand Harbour og De tre byene; nedenfor avfyrer Saluting Battery en kanon klokka 12 og klokka 16.

Lascaris War Rooms er tunneler og kamre hogd ut i fjellet under Upper Barrakka-hagene, tatt i bruk i 1940 som felles krigshovedkvarter for forsvaret av Malta. De allierte landgangene på Sicilia i juli 1943 ble ledet herfra, og NATO brukte anlegget til 1977. Restaurerte operasjonsrom viser plottebordene og veggkartene.

Kollegiatkirken for Paulus' skipbrudd minnes apostelen Paulus' skipsforlis på Malta i år 60. Den ble bygd på 1570-tallet og ombygd på 1600-tallet, med en fasade lagt til i 1885, og rommer en forgylt trestatue av Paulus skåret av Melchiorre Cafà, en relikvie av helgenens håndleddsbein og en del av søylen han skal ha blitt halshugget på.

Auberge de Castille ble bygd i 1574 av Girolamo Cassar for ridderne av tungen Castilla, León og Portugal, og gjenoppbygd i 1741–1745 under stormester Pinto med barokkfasaden man ser i dag. Bygningen har vært kontoret til Maltas statsminister siden 1972 og er ikke åpen for besøkende; fasaden vender mot Castille-plassen.

MUŻA er Maltas nasjonale kunstmuseum for lokalsamfunnet, åpnet i 2018 i Auberge d'Italie, de italienske riddernes herberge fra 1500-tallet, der barokkfasaden bærer en bronsebyste av stormester Gregorio Carafa. Det etterfulgte Det nasjonale museet for kunst og viser maltesisk og europeisk kunst fra middelalderen og framover, blant annet verker av Mattia Preti.

St. John's Co-Cathedral ble bygd i 1573–1578 etter tegninger av Girolamo Cassar som johanitternes klosterkirke. Det enkle eksteriøret står i kontrast til et barokt interiør dekorert av Mattia Preti, et gulv i skipet med rundt 400 innlagte marmorgravsteiner over riddere og Caravaggios Halshuggingen av døperen Johannes (1608) i oratoriet.

Stormesterpalasset ble påbegynt i 1571 som residens for stormestrene i Johanitterordenen og huset senere de britiske guvernørene; i dag er det kontoret til Maltas president. Besøkende ser representasjonsrommene, korridorer med malte friser og heraldiske tak, og Palace Armoury med rundt 5000 våpen og rustninger.

Det kongelige operahuset ble tegnet av Edward Middleton Barry og åpnet i 1866 ved byporten i Valletta. Bombing ødela det i april 1942, og de ødelagte søylene og murene ble stående i flere tiår. Siden 2013 har ruinene fungert som Pjazza Teatru Rjal, en utendørs scene bygd innenfor de gamle murene.

Casa Rocca Piccola er et palazzo fra 1500-tallet i Republic Street, fortsatt hjemmet til adelsfamilien de Piro. Besøkene går gjennom rom innredet med familiens antikke møbler, sølv, malerier og drakter, et lite kapell og en hage i gårdsrommet, og ned i tilfluktsrom hogd ut i fjellet som husstanden brukte under bombingen i andre verdenskrig.

Det nasjonale arkeologiske museet holder til i Auberge de Provence, bygd i 1571 etter tegninger av Girolamo Cassar i Republic Street. Det viser funn fra Maltas forhistoriske templer og graver, blant dem Den sovende kvinnen fra hypogeet i Ħal Saflieni og Venus fra Malta fra Ħaġar Qim, i tillegg til gjenstander fra bronsealderen og fønikisk tid.

Manoel-teatret ble bygd i 1731 på stormester António Manoel de Vilhenas bekostning og er blant de eldste teatrene i drift i Europa. Den ovale salen har tre rader med forgylte losjer i tre og et tak malt med bladgull. Det er Maltas nasjonalteater, og guidede omvisninger viser salen, scenen og et lite museum.

Fort St. Elmo er et stjerneformet fort bygd i 1552 ytterst på Sciberras-halvøya, før Valletta fantes. Det falt etter en måneds bombardement under Den store beleiringen i 1565 og ble gjenoppbygd og utvidet av johanitterne. I dag huser det Det nasjonale krigsmuseet, der utstillingene spenner fra forhistorien til andre verdenskrig, blant annet Georgskorset som Malta fikk i 1942.

St. Paul's Pro-Cathedral er Maltas anglikanske domkirke, bestilt av dronning Adelaide under hennes opphold på øya og bygd i 1839–1844 der Auberge d'Allemagne sto. Den nyklassisistiske portikoen vender mot Independence Square, og spiret, rundt 60 meter høyt, er et landemerke på Marsamxett-siden av Valletta.