Utforsk Split

Kunstgalleriet i Split, grunnlagt i 1931, har siden 2009 holdt til i det tidligere bysykehuset fra 1792, ved nordmuren av Diokletians palass. Samlingen på mer enn 3 500 verk spenner fra 1300-tallet til i dag, med ikoner, gamle mestere og kroatiske kunstnere som Vlaho Bukovac, Ivan Meštrović og Emanuel Vidović.

Bronsestatuen av Gregor av Nin, en biskop fra 900-tallet som huskes for å ha forsvart kroatisk språk i gudstjenesten, er laget av Ivan Meštrović. Den ble reist i 1929 på Peristylen, fjernet under andre verdenskrig og satt opp igjen i 1954 utenfor Den gylne port i Diokletians palass, der besøkende gnir på den blankpolerte stortåa for å få hell.

Den gylne port er hovedporten i nord i Diokletians palass, bygd rundt 305 ved enden av veien til Salona. Fasaden har nisjer og en blindarkade med sju buer; den ble murt igjen i middelalderen, gjenåpnet i 1857 og restaurert 2012–2015. Den fører fra parken utenfor murene inn i gamlebyen, ved siden av statuen av Grgur Ninski.

Bymuseet i Split holder til i Papalić-palasset, et gotisk-renessansemessig byhus fra 1400- og 1500-tallet inne i Diokletians palass, bygd rundt et gårdsrom med en loggia og en utvendig trapp. Museet åpnet her i 1952 og ble etter restaurering gjenåpnet i 1992 med en utstilling som følger Splits historie fra middelalderen til 1900-tallet.

Jupiter-tempelet er et lite romersk tempel bygd mellom 295 og 305 i den vestlige delen av Diokletians palass, nær Peristylen. Det ble gjort om til dåpskapellet for Johannes tidlig i middelalderen; inne finnes et kassettert tønnehvelv, en døpefont med et relieff fra 1000-tallet av en kroatisk konge og en Johannes døperen i bronse av Ivan Meštrović.

St. Domnius-katedralen holder til i det åttekantede mausoleet Diokletian bygde for seg selv inne i palasset sitt, omgjort til kirke på 600-tallet. Inne finnes søyler av rød granitt, en romersk frise og valnøttdører skåret av Andrija Buvina i 1214; det 57 meter høye klokketårnet, påbegynt på 1200-tallet, reiser seg ved siden av over Peristylen.

Diokletians palass er det romerske palasset og festningen som keiser Diokletian lot bygge ved stranden i Split for sin alderdom i år 305. Murene, portene, Peristyl-plassen og de hvelvede underetasjene utgjør i dag omkring halvparten av gamlebyen, med gater, boliger, butikker og kafeer innenfor; det har vært UNESCOs verdensarvsted siden 1979.

Det arkeologiske museet i Split ble grunnlagt i 1820 og er Kroatias eldste museum. Den nyromanske bygningen av de wienske arkitektene August Kirstein og Friedrich Ohmann, åpnet i 1922, viser funn fra forhistorisk tid til tidlig middelalder, i stor grad fra Salona, med romerske inskripsjoner og skulpturer i arkadene rundt hagen.

Ivan Meštrović-galleriet er villaen billedhuggeren Ivan Meštrović tegnet for seg selv på Marjan-halvøya og bygde mellom 1931 og 1939. Siden hans gave i 1952 har det vist verkene hans i marmor, bronse, tre og gips, tegninger og møbler, med skulpturer i hagen; billetten gjelder også det nærliggende kapellet Crikvine–Kaštilac med hans utskårne trerelieffer.

Marjan er en 178 meter høy ås på halvøya vest for Splits gamleby, dekket av middelhavsfuruskog og vernet som skogpark. Stier og steintrapper fører fra Varoš-kvarteret forbi små kirker til utsiktspunkter over byen, øyene og fjellene i innlandet, og langs bredden ligger strender.

Festningen Klis står på en klipperygg over landsbyen Klis, omkring 12 km langs veien nordøst for Split, og vokter passet mellom fjellene Mosor og Kozjak. Den var sete for kroatiske herskere fra 800-tallet og var på osmanske hender fra 1537 til Venezia inntok den i 1648. En sti fører gjennom tre murinnhegninger forbi det runde tårnet Oprah og St. Vitus-kirken.