Utforsk Athen

Det arkeologiske nasjonalmuseet i Patission-gaten har funn fra steder over hele Hellas, fra forhistorisk tid til senantikken, i en nyklassisistisk bygning fullført i 1889. Blant utstillingsgjenstandene er Agamemnons gullmaske fra Mykene, bronseguden fra Kapp Artemision, kykladiske figurer og fragmenter av Antikythera-mekanismen.

Monastiraki-plassen er en travel plass i gamlebyen i Athen, nedenfor nordskråningen av Akropolis. Den har navnet sitt fra den lille Pantanassa-kirken midt på plassen, og omkranses av Tzistarakis-moskeen fra 1700-tallet og Monastiraki T-banestasjon. Gatene i loppemarkedsdistriktet går ut fra den.

Hadrians bibliotek er ruinen av et stort anlegg bygd av den romerske keiseren Hadrian i 132 e.Kr. på nordsiden av Akropolis, ved Monastiraki-plassen. Besøkende ser de korintiske søylene i vestfasaden, restene av søylegården og av hallene som oppbevarte papyrusruller, og ruinene av tre kirker bygd på stedet fra 400-tallet og fremover.

Metropolitankatedralen for Bebudelsen er katedralen til erkebiskopen av Athen og hele Hellas, ved Mitropoleos-plassen. Kong Otto og dronning Amalia la grunnsteinen i 1842, og den ble innviet i 1862, delvis bygd med marmor fra rivede kirker. Inne ligger gravene til den hellige Filothei og patriark Gregor V.

Den romerske agora er en markedsplass nord for Akropolis, bygd sent på 1. århundre f.Kr. med gaver fra Julius Cæsar og Augustus. En gårdsplass som en gang var omkranset av stoaer og butikker, nås gjennom den doriske porten til Athene Archegetis, og området har også det åttekantede Vindenes tårn i marmor, et klokketårn fra 1. århundre f.Kr., og Fethiye-moskeen fra 1400-tallet.

Den antikke agora nedenfor nordsiden av Akropolis var torget i det klassiske Athen, brukt til markeder, folkeforsamlinger og domstoler. Området omfatter det doriske Hefaistos-tempelet fra 400-tallet f.Kr. og Attalos' stoa, gjenoppbygd på 1950-tallet, som huser museet for den antikke agora.

Det greske parlamentet holder til i Det gamle kongeslottet ved Syntagma-plassen, en nyklassisistisk bygning tegnet av Friedrich von Gärtner for kong Otto, bygd 1836–1843 og brukt av parlamentet siden 1929. Den er ikke åpen innvendig for besøkende; fra plassen ser de den ukjente soldats grav foran bygningen og vaktskiftet til evzone-garden hver time.

Akropolis er den klippefaste borgen over sentrum av Athen, en helligdom for gudinnen Athene siden 700-tallet f.Kr. Hovedbygningene er fra 400-tallet f.Kr. under Perikles: Parthenon, portbygningen Propylaiene, Erechtheion med karyatidehallen og det lille Athene Nike-tempelet.

Benaki-museet ble grunnlagt i 1930 av Antonis Benakis, til minne om faren Emmanuel, i familiens herskapshus overfor Nasjonalhagen i Athen. Hovedbygningen presenterer gresk kunst og kultur fra forhistorisk tid til moderne tid; andre samlinger flyttet til egne avdelinger etter at museet gjenåpnet i 2000.

Nasjonalhagen er en 15,5 hektar stor offentlig park bak det greske parlamentet i sentrum av Athen. Dronning Amalia bestilte den i 1838 som Kongehagen, anlagt av agronomen Friedrich Schmidt med hundrevis av importerte plantearter. Skyggefulle stier går forbi dammer, antikke søylefragmenter og mosaikker, en liten dyreinnhegning og byster av greske diktere.

Herodes Atticus' odeion er et romersk steinteater i den sørvestlige skråningen av Akropolis, bygd i 161 e.Kr. av Herodes Atticus til minne om hans kone Regilla. Den tre etasjer høye frontveggen er bevart, marmorsetene ble restaurert på 1950-tallet, og det er hovedscenen for Athen-festivalen; utenom forestillinger ses det fra stien langs Akropolis' sørskråning.

Museet for kykladisk kunst ble grunnlagt i 1986 for samlingen til Nikolaos og Dolly Goulandris. Det viser marmorfigurer og -kar fra Kykladene fra 3000-tallet f.Kr., sammen med antikk gresk og kypriotisk kunst, og bruker det nyklassisistiske Stathatos-herskapshuset i Vasilissis Sofias-avenyen til midlertidige utstillinger.

Hadrians bue er en marmorport i Amalias-avenyen i Athen, bygd rundt 131–132 e.Kr. da det nærliggende Zevs Olympios-tempelet ble innviet. To inskripsjoner på sidene nevner Theseus og keiser Hadrian som byens grunnleggere. Buen står ved veien og ses fra fortauet.

Lykabettos er en kalksteinshøyde der toppen på 277 meter er det høyeste punktet i sentrum av Athen, med furuskog i de nedre skråningene. Besøkende går opp langs stier eller tar kabelbanen fra Aristippou-gaten i Kolonaki. På toppen ligger Sankt Georgs kapell fra 1800-tallet, en restaurant og utsikt over byen til havet.

Zevs Olympios-tempelet, eller Olympieion, ble påbegynt på 500-tallet f.Kr. og fullført under den romerske keiseren Hadrian på 100-tallet e.Kr. Av de 104 korintiske søylene står 15 fortsatt, og en 16. ligger der den falt i 1852. Hadrians bue står i utkanten av området.

Det bysantinske og kristne museet i Vasilissis Sofias-avenyen ble grunnlagt i 1914 og flyttet senere til Villa Ilissia, bygd i 1848 av Stamatios Kleanthis for hertuginnen av Plaisance. Det har over 25 000 gjenstander fra 200-tallet e.Kr. til senmiddelalderen: ikoner, fresker, manuskripter, tekstiler og keramikk. En ny fløy kom til i 2004.

Filopappos-høyden, også kalt Musenes høyde, er en furukledd høyde sørvest for Akropolis. På toppen står gravmonumentet i marmor over Filopappos, en prins av Kommagene, bygd 114–116 e.Kr. Brolagte stier fører forbi antikke rester til utsiktspunkter over Akropolis, Athen og havet mot Pireus.

Det panatenaiske stadion, også kalt Kallimarmaro, er et hesteskoformet stadion bygd helt i marmor. Det ble anlagt rundt 330 f.Kr., gjenoppbygd i marmor av Herodes Atticus på 100-tallet e.Kr. og restaurert til de første moderne olympiske leker i 1896. Besøkende går på løpebanen, klatrer opp på tribunene og ser et lite museum med olympiske fakler og plakater.