Utforsk Orvieto

Pozzo della Cava er et underjordisk anlegg i middelalderbydelen i Orvieto, bygd rundt en brønn hugget 36 meter ned i tuffen. En etruskisk brønn ble utvidet for pave Klemens VII i 1527–1530, forseglet i 1646 og gjenoppdaget i 1984. Ruten gjennom ni sammenhengende grotter viser også en etruskisk sisterne og grav, middelalderske brennovner og en vinkjeller.

Museo Claudio Faina er et arkeologisk museum i Palazzo Faina, rett overfor katedralen i Orvieto på andre siden av Piazza del Duomo. Samlingen som grevene Mauro og Eugenio Faina bygde opp fra 1864, omfatter attiske svartfigur- og rødfigurvaser, etruskiske gravgaver og mynter; første etasje rommer det kommunale museet med Venus fra Cannicella.

Crocifisso del Tufo er en etruskisk nekropol ved foten av Orvietos klippe, i bruk fra 700- til 200-tallet f.Kr. og oppkalt etter et krusifiks hugget i et klippekapell i nærheten. Kammergravene av tuffblokker ligger langs et rutenett av gravgater, mange overliggere bærer familiens navn, og et antikvarium viser gravgaver fra utgravningene.

San Giovenale er en romansk kirke i vestkanten av Orvietos platå, bygd i 1004, muligens der et etruskisk tempel sto. Tufffasaden og det firkantede klokketårnet står foran et skip der veggene er dekket av fresker fra 1100- og 1200-tallet og senere; en innskrift på høyalteret er datert 1170.

Katedralen i Orvieto er en gotisk katedral viet til Marias himmelfart, påbegynt i 1290 for å romme korporalet fra Bolsena, relikvien etter et mirakel som ble rapportert i 1263. Fasaden, som Lorenzo Maitani arbeidet med fra 1309, har marmorrelieffer og gullmosaikker, og inne rommer San Brizio-kapellet fresker av dommedag av Fra Angelico og Luca Signorelli.

Pozzo di San Patrizio er en 54 meter dyp brønn, hugget inn i tuffen på Orvietos platå mellom 1527 og 1537 etter tegninger av Antonio da Sangallo den yngre for pave Klemens VII. To atskilte spiralramper med 248 trinn, opplyst av 72 vinduer, lot muldyr bære vann ned og opp uten å møtes.