Utforsk Paola

Fort Rinella er et viktoriansk kystbatteri bygd av britene i 1878–1886 for én enkelt 100-tonns Armstrong-kanon, en av bare to slike kanoner som er bevart i verden. Batteriet har kanonen i sin stilling sammen med kruttkamre, brakker og dampmaskineriet som ladet den, og drives som museum med guider i tidsriktige drakter.

Fort St. Elmo er et stjerneformet fort bygd i 1552 ytterst på Sciberras-halvøya, før Valletta fantes. Det falt etter en måneds bombardement under Den store beleiringen i 1565 og ble gjenoppbygd og utvidet av johanitterne. I dag huser det Det nasjonale krigsmuseet, der utstillingene spenner fra forhistorien til andre verdenskrig, blant annet Georgskorset som Malta fikk i 1942.

Den blå grotte er en naturlig havbue og en rekke grotter i kalksteinsklippene på Maltas sørkyst, nedenfor klippene ved Qrendi. Små båter går fra viken Wied iż-Żurrieq til grottene, der sollys som reflekteres fra den hvite sandbunnen, gjør vannet dypblått, sterkest om morgenen. Buen kan også ses fra et utsiktspunkt langs kystveien.

Ħaġar Qim er et megalittisk tempel bygd mellom omkring 3600 og 3200 f.Kr. på en rygg over Maltas sørkyst og en del av et UNESCO-verdensarvsted. Fasaden og kamrene har noen av de største steinene i de maltesiske templene, én av dem omtrent sju meter lang. Venus fra Malta og de sittende «fete figurene» som ble funnet her, er i Det nasjonale arkeologiske museet.

Mnajdra er en gruppe på tre megalittiske templer bygd mellom omkring 3600 og 2500 f.Kr. i en forsenkning over sjøen, 500 meter nedenfor Ħaġar Qim, og en del av et UNESCO-verdensarvsted. Det nedre tempelet er rettet inn etter sola: Ved jevndøgn går det første lyset rett gjennom hovedåpningen, og ved solverv faller det på kantene av steinheller inne.

Rotunden i Mosta, sognekirken viet Marias himmelfart, ble bygd i 1833–1860 av landsbyens innbyggere selv etter en tegning av Giorgio Grognet de Vassé med Pantheon i Roma som forbilde. Den frittbærende kuppelen er blant de største i Europa. Den 9. april 1942 slo en tysk bombe gjennom kuppelen under messen uten å eksplodere; en kopi vises i sakristiet.

Det nasjonale naturhistoriske museet holder til i Palazzo Vilhena, et fransk barokkpalass bygd i 1726–1728 for stormester António Manoel de Vilhena etter tegninger av Charles François de Mondion. Det åpnet i 1973 og viser bergarter, mineraler og fossiler, skjell, insekter og fuglene, pattedyrene og havlivet på de maltesiske øyene.

Mdina domkirke, viet apostelen Paulus, ble gjenoppbygd i 1697–1702 etter tegninger av Lorenzo Gafà etter at et jordskjelv ødela middelalderkirken i 1693. Ifølge tradisjonen står den der den romerske guvernøren Publius møtte apostelen Paulus. Inne finnes et gulv av gravsteiner i marmor, en kuppel malt med scener fra Paulus' liv og Mattia Pretis Paulus' omvendelse i apsis.

Mdina-porten er den barokke hovedinngangen til den befestede byen, bygd i 1724 under stormester António Manoel de Vilhena etter tegninger av den franske ingeniøren Charles François de Mondion. En steinbro krysser den tørre vollgraven til porten, som har Vilhenas våpenskjold på yttersiden og relieffer av de hellige Paulus, Publius og Agata på innsiden.

Ta' Bistra-katakombene er et senromersk og bysantinsk gravanlegg fra 300- til 500-tallet e.Kr. i utkanten av Mosta, hogd ut i fjellet som en rekke separate graver. De ble gjenoppdaget i 1891 og restaurert av Heritage Malta, og omfatter vindusgraver, baldakingraver og agapebord for gravmåltider, som nå ses langs en opplyst gangvei.

Palazzo Falson er et middelalderpalass i Mdina, bygd på 1200-tallet og utvidet på 1400-tallet, med gotiske døråpninger og vinduer rundt et lite gårdsrom. Fra 1927 til 1962 var det hjemmet til samleren Olof Gollcher, og samlingen hans av malerier, sølv, våpen og rustninger, møbler, tepper og bøker vises i rommene som et husmuseum.

Karmelittklosteret i Mdina forbinder den barokke Bebudelseskirken, bygd mellom 1660 og 1675 etter tegninger av Francesco Sammut, med et kloster der karmelittbrødre fortsatt bor. Besøkende ser kirken, klostergangen, refektoriet, kjøkkenet og brødrenes celler. Det maltesiske opprøret mot det franske styret begynte utenfor klosteret 2. september 1798.

Mdina domkirkemuseum holder til i det tidligere presteseminaret, en barokkbygning fra 1733–1742 av Andrea Belli rett overfor domkirken. Samlingene omfatter tresnitt og kobberstikk av Albrecht Dürer, mynter fra antikken til johanitternes tid, kirkesølv, messeklær, manuskripter og malerier av maltesiske og italienske kunstnere.

Domvs Romana bevarer restene av et velstående romersk bybolighus fra 100-tallet f.Kr., funnet i 1881 like utenfor murene i Mdina. Mosaikkgulvene i flere farger, blant dem en scene med duer som drikker av en skål, vises der de ble funnet, sammen med marmorstatuer av keiserfamilien og hverdagsgjenstander, i en nyklassisistisk museumsbygning fra 1882.

Paulus-basilikaen i Rabat ble bygd mellom 1653 og 1683, etter en tegning som tilskrives Francesco Buonamici og fullført av Lorenzo Gafà, over grotten der apostelen Paulus ifølge tradisjonen oppholdt seg etter skipsforliset i år 60. Sankt Publius-kapellet ved siden av er eldre, og grotten under har en marmorstatue av helgenen.

Wignacourt-museet holder til i den barokke residensen til johanitternes kapellaner i Rabat, grunnlagt under stormester Alof de Wignacourt tidlig på 1600-tallet. Det er forbundet med Paulus-grotten, der apostelen ifølge tradisjonen bodde på Malta, og viser malerier av Mattia Preti og Antoine Favray, katakomber og tilfluktsrom fra andre verdenskrig.

Paulus-katakombene er en gruppe underjordiske gravplasser hogd ut i fjellet utenfor murene i romerbyen Melite, brukt fra 200-tallet e.Kr. til hedenske, jødiske og kristne gravleggelser. Man kan gå inn i mer enn 20 av gravene; den største har to runde agapebord hogd ut av fjellet, der gravmåltider ble holdt.