Utforsk Qrendi

Den blå grotte er en naturlig havbue og en rekke grotter i kalksteinsklippene på Maltas sørkyst, nedenfor klippene ved Qrendi. Små båter går fra viken Wied iż-Żurrieq til grottene, der sollys som reflekteres fra den hvite sandbunnen, gjør vannet dypblått, sterkest om morgenen. Buen kan også ses fra et utsiktspunkt langs kystveien.

Ħaġar Qim er et megalittisk tempel bygd mellom omkring 3600 og 3200 f.Kr. på en rygg over Maltas sørkyst og en del av et UNESCO-verdensarvsted. Fasaden og kamrene har noen av de største steinene i de maltesiske templene, én av dem omtrent sju meter lang. Venus fra Malta og de sittende «fete figurene» som ble funnet her, er i Det nasjonale arkeologiske museet.

Mnajdra er en gruppe på tre megalittiske templer bygd mellom omkring 3600 og 2500 f.Kr. i en forsenkning over sjøen, 500 meter nedenfor Ħaġar Qim, og en del av et UNESCO-verdensarvsted. Det nedre tempelet er rettet inn etter sola: Ved jevndøgn går det første lyset rett gjennom hovedåpningen, og ved solverv faller det på kantene av steinheller inne.

Hypogeet i Ħal Saflieni er et underjordisk gravanlegg hogd ut i kalksteinen i tre nivåer mellom omkring 4000 og 2500 f.Kr. Det ble funnet i 1902 av bygningsarbeidere som la husfundamenter i Paola, og står på UNESCOs verdensarvliste; kamrene etterligner arkitekturen i templene over bakken. Besøk skjer i små grupper med billetter bestilt i god tid.

Tarxien-templene er et kompleks av fire megalittiske anlegg bygd mellom omkring 3600 og 2500 f.Kr., utgravd fra 1915 av Themistocles Zammit. Steinblokker med spiraler og dyrefriser og den nedre halvdelen av en stor kvinnestatue vises som kopier på stedet, mens originalene er i Det nasjonale arkeologiske museet. Et tak beskytter nå levningene.

Mdina-porten er den barokke hovedinngangen til den befestede byen, bygd i 1724 under stormester António Manoel de Vilhena etter tegninger av den franske ingeniøren Charles François de Mondion. En steinbro krysser den tørre vollgraven til porten, som har Vilhenas våpenskjold på yttersiden og relieffer av de hellige Paulus, Publius og Agata på innsiden.

Det nasjonale naturhistoriske museet holder til i Palazzo Vilhena, et fransk barokkpalass bygd i 1726–1728 for stormester António Manoel de Vilhena etter tegninger av Charles François de Mondion. Det åpnet i 1973 og viser bergarter, mineraler og fossiler, skjell, insekter og fuglene, pattedyrene og havlivet på de maltesiske øyene.

Paulus-basilikaen i Rabat ble bygd mellom 1653 og 1683, etter en tegning som tilskrives Francesco Buonamici og fullført av Lorenzo Gafà, over grotten der apostelen Paulus ifølge tradisjonen oppholdt seg etter skipsforliset i år 60. Sankt Publius-kapellet ved siden av er eldre, og grotten under har en marmorstatue av helgenen.

Wignacourt-museet holder til i den barokke residensen til johanitternes kapellaner i Rabat, grunnlagt under stormester Alof de Wignacourt tidlig på 1600-tallet. Det er forbundet med Paulus-grotten, der apostelen ifølge tradisjonen bodde på Malta, og viser malerier av Mattia Preti og Antoine Favray, katakomber og tilfluktsrom fra andre verdenskrig.

Paulus-katakombene er en gruppe underjordiske gravplasser hogd ut i fjellet utenfor murene i romerbyen Melite, brukt fra 200-tallet e.Kr. til hedenske, jødiske og kristne gravleggelser. Man kan gå inn i mer enn 20 av gravene; den største har to runde agapebord hogd ut av fjellet, der gravmåltider ble holdt.

Mdina domkirke, viet apostelen Paulus, ble gjenoppbygd i 1697–1702 etter tegninger av Lorenzo Gafà etter at et jordskjelv ødela middelalderkirken i 1693. Ifølge tradisjonen står den der den romerske guvernøren Publius møtte apostelen Paulus. Inne finnes et gulv av gravsteiner i marmor, en kuppel malt med scener fra Paulus' liv og Mattia Pretis Paulus' omvendelse i apsis.

Karmelittklosteret i Mdina forbinder den barokke Bebudelseskirken, bygd mellom 1660 og 1675 etter tegninger av Francesco Sammut, med et kloster der karmelittbrødre fortsatt bor. Besøkende ser kirken, klostergangen, refektoriet, kjøkkenet og brødrenes celler. Det maltesiske opprøret mot det franske styret begynte utenfor klosteret 2. september 1798.

Mdina domkirkemuseum holder til i det tidligere presteseminaret, en barokkbygning fra 1733–1742 av Andrea Belli rett overfor domkirken. Samlingene omfatter tresnitt og kobberstikk av Albrecht Dürer, mynter fra antikken til johanitternes tid, kirkesølv, messeklær, manuskripter og malerier av maltesiske og italienske kunstnere.

Palazzo Falson er et middelalderpalass i Mdina, bygd på 1200-tallet og utvidet på 1400-tallet, med gotiske døråpninger og vinduer rundt et lite gårdsrom. Fra 1927 til 1962 var det hjemmet til samleren Olof Gollcher, og samlingen hans av malerier, sølv, våpen og rustninger, møbler, tepper og bøker vises i rommene som et husmuseum.

Domvs Romana bevarer restene av et velstående romersk bybolighus fra 100-tallet f.Kr., funnet i 1881 like utenfor murene i Mdina. Mosaikkgulvene i flere farger, blant dem en scene med duer som drikker av en skål, vises der de ble funnet, sammen med marmorstatuer av keiserfamilien og hverdagsgjenstander, i en nyklassisistisk museumsbygning fra 1882.

Malta at War Museum holder til i en hærbrakke fra 1700-tallet ved porten Couvre Porte i Birgu og forteller historien om øyene under andre verdenskrig, da de var blant de mest bombede stedene i Europa. Det viser ukerevyen Malta G.C. fra krigen, uniformer og gjenstander fra sivilt liv, og fører ned i et tilfluktsrom hogd ut i fjellet under byen.

Sankt Laurentius-kirken ved sjøkanten i Birgu var johanitternes klosterkirke fra 1530 til St. John's i Valletta sto ferdig i 1577. Dagens barokkbygning ble tegnet av Lorenzo Gafà og bygd i 1681–1697; altertavlen, Sankt Laurentius' martyrium, er malt av Mattia Preti.

Lascaris War Rooms er tunneler og kamre hogd ut i fjellet under Upper Barrakka-hagene, tatt i bruk i 1940 som felles krigshovedkvarter for forsvaret av Malta. De allierte landgangene på Sicilia i juli 1943 ble ledet herfra, og NATO brukte anlegget til 1977. Restaurerte operasjonsrom viser plottebordene og veggkartene.

Inkvisitorpalasset i Birgu ble bygd på 1530-tallet som domstol for Johanitterordenen og var fra 1574 til 1798 setet for den romerske inkvisisjonen på Malta. Besøkende ser inkvisitorenes leiligheter, rettssalen, kapellet og fangecellene, der veggene fortsatt bærer fangenes graffiti; palasset huser også et etnografisk museum.

Upper Barrakka-hagene ble anlagt i 1661 på St. Peter og St. Paul-bastionen som privat hage for de italienske ridderne og åpnet for publikum i 1824. Arkader rammer inn en terrasse med utsikt over Grand Harbour og De tre byene; nedenfor avfyrer Saluting Battery en kanon klokka 12 og klokka 16.