Utforsk Kairo

Museet for egyptiske oldsaker ved Tahrir-plassen i sentrum av Kairo holder til i en bygning av den franske arkitekten Marcel Dourgnon, åpnet i 1902. Mer enn 100 saler i to etasjer viser faraoniske gjenstander fra førdynastisk tid til romertiden; de kongelige mumiene ble flyttet til NMEC i 2021.

Et palass fra 1800-tallet i sentrum av Kairo, bygd for khediv Ismail og den egyptiske kongefamiliens offisielle residens fra 1874 til 1952; det er fortsatt et presidentpalass. De nedre etasjene huser Abdeen-palassets museer, med samlinger av våpen, sølvtøy, gjenstander fra kongefamilien, presidentgaver og historiske dokumenter.

Museet for islamsk kunst holder til i en nymamelukkisk bygning fra 1903 ved Bab al-Khalq i sentrum av Kairo. Samlingen på mer enn 100 000 gjenstander dekker den islamske verden fra Spania til India: treskjæringer, keramikk, metallarbeid, glass, tekstiler og koranmanuskripter. En bombeeksplosjon skadet bygningen i 2014, og museet ble gjenåpnet i 2017.

Manial-palasset er den tidligere residensen til prins Mohamed Ali Tewfik på øya Roda i Nilen, bygd mellom 1899 og 1929. De separate bygningene, blant dem residensen, tronsalen, en moské og et jaktmuseum, forener osmansk, maurisk, persisk og mamelukkisk stil og står i en inngjerdet hage med sjeldne trær. I dag er det museum.

Moskeen ble bygd mellom 876 og 879 av Ahmad ibn Tulun, den abbasidiske guvernøren i Egypt, og er den eldste moskeen i Egypt som i stor grad er bevart i sin opprinnelige form. Arkader med spissbuer rammer inn et enormt gårdsrom med en fontene med kuppel lagt til i 1296, og minareten har en utvendig spiraltrapp. Besøkende slippes inn utenom bønnetidene.

Gayer-Anderson-museet holder til i to sammenhengende hus fra 1500- og 1600-tallet ved siden av Ibn Tulun-moskeen. Den britiske offiseren Robert Gayer-Anderson bodde her fra 1935 til 1942 og fylte rommene med sin samling av møbler, tepper og gjenstander fra Egypt, den islamske verden og Asia. Besøkende ser gårdsrommene, mashrabiya-gitrene og mottakelsessalene.

Sultan Hasans moské og madrasa nedenfor citadellet ble bygd mellom 1356 og 1363 for mamelukksultanen an-Nasir Hasan. De massive steinmurene omslutter et gårdsrom med fire hvelvede iwaner, som hver en gang ble brukt av en av de fire sunnimuslimske lovskolene, og et mausoleum med kuppel. Al-Rifa'i-moskeen står rett overfor.

Al-Azhar-moskeen i det historiske Kairo ble grunnlagt av fatimidene i 970 og innviet i 972 som den første moskeen i deres nye hovedstad. Den ble et senter for sunnimuslimsk lærdom som Al-Azhar-universitetet vokste fram av. Utvidet gjennom tusen år forener den fatimidiske arkader rundt en marmorgård med mamelukkiske og osmanske minareter og porter. Besøkende slippes inn utenom bønnetidene.

Al-Hussein-moskeen står ved basaren Khan el-Khalili og overfor Al-Azhar i det historiske Kairo. Helligdommen, først bygd i 1154, æres som hvilestedet for hodet til Husayn ibn Ali, profeten Muhammeds barnebarn; den nåværende bygningen i nygotisk stil er fra 1874. Den er en moské i bruk som besøkende kan gå inn i utenom bønnetidene.

Al-Hakim-moskeen står i den nordlige enden av Al-Muizz-gaten, ved porten Bab al-Futuh i den fatimidiske bymuren. Den ble påbegynt av kalif al-Aziz i 990 og fullført av sønnen al-Hakim i 1013, og har en stor marmorgård og to minareter innkapslet i firkantede bastioner. En restaurering i 1980 utført av dawoodi bohra-samfunnet tok den i bruk igjen som moské.

Amr ibn al-As-moskeen i Gamle Kairo står på stedet for den første moskeen i Egypt, grunnlagt rundt 642 av den arabiske hærføreren Amr ibn al-As i den nye hovedstaden Fustat. Den er bygd om mange ganger og har i dag et stort åpent gårdsrom omgitt av lange søylearkader. Den er en moské i bruk som besøkende kan gå inn i utenom bønnetidene.

Det koptiske museet i Gamle Kairo ble grunnlagt av Marcus Simaika i 1908 og har den største samlingen av koptisk kristen kunst. Salene viser steinskulpturer, fresker fra klostre, ikoner, tekstiler, treskjæringer og manuskripter, blant dem Nag Hammadi-kodeksene. Fasaden kopierer den fatimidiske Al-Aqmar-moskeen, og museet står innenfor murene til Babylon-festningen.

Ben Ezra-synagogen i det koptiske Kairo står på et sted som har vært brukt til jødisk gudstjeneste siden minst 800-tallet; den nåværende bygningen er fra gjenoppbyggingen på 1890-tallet. Lagerrommet rommet Kairo-genizaen, rundt 400 000 manuskriptfragmenter funnet på 1800-tallet og nå for det meste i Cambridge. Det holdes ikke lenger faste gudstjenester der, og den besøkes som historisk monument.

Den hengende kirken, viet Jomfru Maria, er bygd over det sørlige porthuset i den romerske festningen Babylon i det koptiske Kairo, som har gitt den navnet. Det har stått en kirke her siden tidlig kristen tid; den nåværende bygningen har et tretak formet som Noahs ark, en marmorprekestol på slanke søyler og mer enn 100 ikoner. Trapper fører opp fra Mar Girgis-gaten.

Baron Empain-palasset er et herskapshus i Heliopolis bygd tidlig på 1900-tallet for den belgiske industrimannen Édouard Empain, som grunnla bydelen. Den franske arkitekten Alexandre Marcel bygde det på hinduistisk tempelarkitektur, med et trinnvist tårn og tett skulpturert ornamentikk. Det ble restaurert av staten og gjenåpnet i 2020 med en utstilling om Heliopolis' historie.