Utforsk Dubrovnik

En ring av steinmurer på rundt 1 940 meter omslutter Dubrovniks gamleby, bygd hovedsakelig mellom 1200- og 1600-tallet og opptil 25 meter høye. Turen langs toppen går forbi tårn, bastioner og festningene Minčeta og Bokar, med utsikt over gamlebyens tak og havet.

St. Ignatius-kirken er jesuittenes barokkirke på Ruđer Bošković-plassen i Dubrovniks gamleby, bygd fra 1699 til 1725 etter tegninger av Andrea Pozzo. Gaetano Garcia malte freskene om helgenens liv i apsis, en Lourdes-grotte ble lagt til i 1885, og jesuitttrappen av Pietro Passalacqua fører ned til Gundulić-plassen.

Stradun, også kalt Placa, er hovedgaten i Dubrovniks gamleby, en gågate brolagt med kalkstein, rundt 300 meter lang, mellom Pile-porten og Luža-plassen. Den er anlagt over en kanal som ble fylt igjen på 1200-tallet, og er kantet av ensartede hus gjenoppbygd etter jordskjelvet i 1667, med Onofrios fontener og klokketårn i begge ender.

St. Blasius-kirken, viet Dubrovniks skytshelgen, ble bygd mellom 1706 og 1715 av den venetianske arkitekten Marino Gropelli etter at en brann ødela kirken fra 1300-tallet. Barokkbygningen med kuppel står på Luža-plassen ved enden av Stradun, og høyalteret har en forgylt sølvstatue av helgenen.

Fransiskanerklosteret ved Pile-porten ble påbegynt i 1317 og har en romansk klostergang med parvise søyler og utskårne kapiteler. Et apotek grunnlagt av munkene i 1317 er fortsatt i drift, og klostermuseet viser de gamle krukkene og instrumentene sammen med bøker og kirkekunst. Kirkeportalen fra 1498 overlevde jordskjelvet i 1667.

Katedralen i Dubrovnik, viet Jomfru Marias himmelfart, ble bygd i barokkstil mellom 1671 og 1713 etter at jordskjelvet i 1667 ødela den romanske katedralen på stedet. Inne finnes malerier av Tizian og andre italienske kunstnere, og et skattkammer med relikvieskrin som er oppbevart siden middelalderen.

Sponza-palasset ble bygd mellom 1516 og 1522 av Paskoje Miličević i en blanding av gotikk og renessanse, med en loggia hogd ut av brødrene Andrijić. Det huset tollboden, myntverket og skattkammeret i republikken Ragusa og overlevde jordskjelvet i 1667. I dag huser det Dubrovniks statsarkiv rundt et gårdsrom med arkader.

Rektorpalasset var sete for rektoren og regjeringen i republikken Ragusa fram til 1808. Det ble gjenoppbygd etter en brann i 1435 etter tegninger av Onofrio della Cava og forener en gotisk bygning med en renessanseportiko. I dag huser det Det kulturhistoriske museet, med tidsriktige rom, malerier og gjenstander fra republikkens historie.

Dominikanerklosteret står ved Ploče-porten innenfor Dubrovniks bymurer. Det ble grunnlagt i 1225, og den gotiske kirken viet den hellige Dominikus ble bygd fra 1301 og innviet i 1314, med en klostergang og et 40 meter høyt klokketårn. Museet viser malerier fra Dubrovnik-skolen, en altertavle av Tizian og manuskripter og inkunabler fra biblioteket.

Festningen Lovrijenac står på en 37 meter høy klippe utenfor Dubrovniks vestre bymur og vokter innfartene til byen fra land og sjø. Den er først nevnt i 1301 og har en trekantet plan med tre terrasser og murer opptil 12 meter tykke. Borggården brukes som scene for teaterforestillinger under Dubrovniks sommerfestival.

Dubrovnik taubane går fra en nedre stasjon like nord for gamlebyen til toppen av fjellet Srđ, på 405 meter, på omkring fire minutter. Den ble først åpnet i 1969, ødelagt i krigen tidlig på 1990-tallet og gjenoppbygd i 2010, og har to kabiner med plass til 30 passasjerer hver; den øvre stasjonen har terrasser med utsikt over den muromgitte byen og øyene.

Lokrum er en skogkledd øy omkring 600 meter utenfor Dubrovnik, vernet som naturreservat og nådd med båt fra havnen i gamlebyen. Et benediktinerkloster ble grunnlagt her i 1023; erkehertug Maximilian fikk senere anlagt en residens og hager, og øya har en botanisk hage fra 1959, påfugler og Fort Royal på toppen, 96 meter over havet.