Utforsk Trieste

Piazza Unità d'Italia er hovedtorget i Trieste, et rektangel på om lag 12 000 kvadratmeter som åpner seg mot Adriaterhavet ved foten av San Giusto-høyden. Det kantes av rådhuset, setet for regionstyret og prefekturet, for det meste bygd på 1800-tallet og tidlig 1900-tall, og De fire kontinentenes fontene fra 1700-tallet står foran rådhuset.

Canal Grande er en seilbar kanal i Borgo Teresiano i Trieste, gravd i 1754–1756 av venetianeren Matteo Pirona slik at skip kunne laste og losse midt i byen. Palasser og den serbisk-ortodokse kirken ligger langs kaiene, og Ponte Rosso krysser kanalen midtveis, med en statue av James Joyce. Den innerste enden ble fylt igjen i 1934.

Spyridon-kirken er den serbisk-ortodokse kirken i Trieste, ved Canal Grande. Dagens bygning, tegnet av Carlo Maciachini, ble bygd fra 1861 til 1868 der en kirke fra 1700-tallet sto, med marmor fra Carrara, Verona, Karst og Istria. Blå kupler kroner den, mosaikker av helgener pryder fasadene, og kirken rommer ikoner og skatter fra 1751 og framover.

Arco di Riccardo er en romersk bue i gamlebyen i Trieste, bygd rundt 33–32 f.Kr. som port i bymuren og den eneste delen av denne muren som fortsatt står. Den 7,2 meter høye buen er delvis bygd inn i senere hus. Navnet knyttes folkelig til Rikard Løvehjerte, men kommer trolig fra «Arco del Cardo», etter den romerske gaten.

Katedralen i Trieste, viet til den hellige Justus, står på San Giusto-høyden på restene av et romersk propyleum. Den fikk sin nåværende form på 1300-tallet, da to eldre kirker ble samlet under ett tak bak en fasade med et stort rosevindu. Inne finnes apsismosaikker fra 1100- og 1200-tallet, og rester av det romerske propyleet kan ses inne i klokketårnet.

Synagogen i Trieste er byens hovedsynagoge, bygd i 1908–1912 etter tegninger av arkitektene Ruggero og Arduino Berlam. Den erstattet fire mindre bønnerom fra 1700-tallet. Steinbygningen, med et stort rosevindu og kupler, brukes fortsatt av den jødiske menigheten og kan ses på guidede turer.

Caffè San Marco er en kaffebar i Trieste, åpnet i 1914 i første etasje i en bygning i Via Cesare Battisti. Lokalene i secessionsstil har beholdt marmorbord, lysekroner i messing og et tak malt med kaffeblader. Forfattere som Italo Svevo og James Joyce forbindes med stedet, og det har også en bokhandel og en restaurant.

Risiera di San Sabba er et tidligere risrenseri i Trieste som de tyske okkupantene brukte fra 1943 til 1945 som politifangeleir, den eneste leiren i Italia med krematorium. Fanger ble drept her eller deportert, mange av dem til Auschwitz. Stedet ble erklært nasjonalmonument i 1965 og rommer i dag et minnesmerke og et museum.

Miramare slott er en residens fra 1800-tallet på et klippefremspring over Trieste-bukten, bygd fra 1856 til 1860 etter tegninger av Carl Junker for erkehertug Ferdinand Maximilian av Østerrike, senere keiser av Mexico. Rommene har beholdt det opprinnelige inventaret, og slottet ligger i en 22 hektar stor park som erkehertugen anla med planter fra hele verden.