Utforsk Mellieħa

Helligdommen for Vår Frue av Mellieħa er en liten kirke bygd delvis inn i fjellet nedenfor sognekirken i Mellieħa, et pilegrimsmål siden middelalderen. Fresken av Jomfruen med barnet, malt på fjellveggen, æres som et av de eldste Maria-bildene på Malta, og veggene er dekket av votivgaver fra sjøfolk og syke.

Det røde tårn, eller Sankt Agata-tårnet, ble bygd i 1647–1649 av johanitterne på Marfa-ryggen for å vokte Mellieħa-bukta og gi signaler til Gozo, Comino og Mdina. Det firkantede tårnet med hjørnetårn er malt rødt og har et lite kapell viet Sankt Agata. Det er restaurert av Din l-Art Ħelwa, bemannes av frivillige og har tidstypiske kanoner på taket.

Ta' Bistra-katakombene er et senromersk og bysantinsk gravanlegg fra 300- til 500-tallet e.Kr. i utkanten av Mosta, hogd ut i fjellet som en rekke separate graver. De ble gjenoppdaget i 1891 og restaurert av Heritage Malta, og omfatter vindusgraver, baldakingraver og agapebord for gravmåltider, som nå ses langs en opplyst gangvei.

Rotunden i Mosta, sognekirken viet Marias himmelfart, ble bygd i 1833–1860 av landsbyens innbyggere selv etter en tegning av Giorgio Grognet de Vassé med Pantheon i Roma som forbilde. Den frittbærende kuppelen er blant de største i Europa. Den 9. april 1942 slo en tysk bombe gjennom kuppelen under messen uten å eksplodere; en kopi vises i sakristiet.

Palazzo Falson er et middelalderpalass i Mdina, bygd på 1200-tallet og utvidet på 1400-tallet, med gotiske døråpninger og vinduer rundt et lite gårdsrom. Fra 1927 til 1962 var det hjemmet til samleren Olof Gollcher, og samlingen hans av malerier, sølv, våpen og rustninger, møbler, tepper og bøker vises i rommene som et husmuseum.

Karmelittklosteret i Mdina forbinder den barokke Bebudelseskirken, bygd mellom 1660 og 1675 etter tegninger av Francesco Sammut, med et kloster der karmelittbrødre fortsatt bor. Besøkende ser kirken, klostergangen, refektoriet, kjøkkenet og brødrenes celler. Det maltesiske opprøret mot det franske styret begynte utenfor klosteret 2. september 1798.

Mdina domkirkemuseum holder til i det tidligere presteseminaret, en barokkbygning fra 1733–1742 av Andrea Belli rett overfor domkirken. Samlingene omfatter tresnitt og kobberstikk av Albrecht Dürer, mynter fra antikken til johanitternes tid, kirkesølv, messeklær, manuskripter og malerier av maltesiske og italienske kunstnere.

Domvs Romana bevarer restene av et velstående romersk bybolighus fra 100-tallet f.Kr., funnet i 1881 like utenfor murene i Mdina. Mosaikkgulvene i flere farger, blant dem en scene med duer som drikker av en skål, vises der de ble funnet, sammen med marmorstatuer av keiserfamilien og hverdagsgjenstander, i en nyklassisistisk museumsbygning fra 1882.

Mdina domkirke, viet apostelen Paulus, ble gjenoppbygd i 1697–1702 etter tegninger av Lorenzo Gafà etter at et jordskjelv ødela middelalderkirken i 1693. Ifølge tradisjonen står den der den romerske guvernøren Publius møtte apostelen Paulus. Inne finnes et gulv av gravsteiner i marmor, en kuppel malt med scener fra Paulus' liv og Mattia Pretis Paulus' omvendelse i apsis.

Det nasjonale naturhistoriske museet holder til i Palazzo Vilhena, et fransk barokkpalass bygd i 1726–1728 for stormester António Manoel de Vilhena etter tegninger av Charles François de Mondion. Det åpnet i 1973 og viser bergarter, mineraler og fossiler, skjell, insekter og fuglene, pattedyrene og havlivet på de maltesiske øyene.

Mdina-porten er den barokke hovedinngangen til den befestede byen, bygd i 1724 under stormester António Manoel de Vilhena etter tegninger av den franske ingeniøren Charles François de Mondion. En steinbro krysser den tørre vollgraven til porten, som har Vilhenas våpenskjold på yttersiden og relieffer av de hellige Paulus, Publius og Agata på innsiden.

Paulus-basilikaen i Rabat ble bygd mellom 1653 og 1683, etter en tegning som tilskrives Francesco Buonamici og fullført av Lorenzo Gafà, over grotten der apostelen Paulus ifølge tradisjonen oppholdt seg etter skipsforliset i år 60. Sankt Publius-kapellet ved siden av er eldre, og grotten under har en marmorstatue av helgenen.

Wignacourt-museet holder til i den barokke residensen til johanitternes kapellaner i Rabat, grunnlagt under stormester Alof de Wignacourt tidlig på 1600-tallet. Det er forbundet med Paulus-grotten, der apostelen ifølge tradisjonen bodde på Malta, og viser malerier av Mattia Preti og Antoine Favray, katakomber og tilfluktsrom fra andre verdenskrig.

Paulus-katakombene er en gruppe underjordiske gravplasser hogd ut i fjellet utenfor murene i romerbyen Melite, brukt fra 200-tallet e.Kr. til hedenske, jødiske og kristne gravleggelser. Man kan gå inn i mer enn 20 av gravene; den største har to runde agapebord hogd ut av fjellet, der gravmåltider ble holdt.

Ġgantija er et par megalittiske templer på Xagħra-platået på Gozo, bygd mellom omkring 3600 og 3200 f.Kr. og blant de eldste frittstående byggverkene i verden. Ytterveggen av enorme steinblokker ga opphav til sagnet om at kjemper bygde dem. Et besøkssenter viser funn fra stedet og fra steinsirkelen i Xagħra like ved.

St. Paul's Pro-Cathedral er Maltas anglikanske domkirke, bestilt av dronning Adelaide under hennes opphold på øya og bygd i 1839–1844 der Auberge d'Allemagne sto. Den nyklassisistiske portikoen vender mot Independence Square, og spiret, rundt 60 meter høyt, er et landemerke på Marsamxett-siden av Valletta.

Det kongelige operahuset ble tegnet av Edward Middleton Barry og åpnet i 1866 ved byporten i Valletta. Bombing ødela det i april 1942, og de ødelagte søylene og murene ble stående i flere tiår. Siden 2013 har ruinene fungert som Pjazza Teatru Rjal, en utendørs scene bygd innenfor de gamle murene.

Det nasjonale arkeologiske museet holder til i Auberge de Provence, bygd i 1571 etter tegninger av Girolamo Cassar i Republic Street. Det viser funn fra Maltas forhistoriske templer og graver, blant dem Den sovende kvinnen fra hypogeet i Ħal Saflieni og Venus fra Malta fra Ħaġar Qim, i tillegg til gjenstander fra bronsealderen og fønikisk tid.

Ta' Kola-vindmøllen i Xagħra ble bygd i 1725 under johanitterne og gjenoppbygd på 1780-tallet. Den er oppkalt etter den siste mølleren, Ġuzeppi Grech, kjent som Żeppu ta' Kola, og har bevart kvernsteinene og maskineriet i tre i øverste etasje, mens rommene under viser møllerens bolig og tradisjonelle gozitanske redskaper.

Manoel-teatret ble bygd i 1731 på stormester António Manoel de Vilhenas bekostning og er blant de eldste teatrene i drift i Europa. Den ovale salen har tre rader med forgylte losjer i tre og et tak malt med bladgull. Det er Maltas nasjonalteater, og guidede omvisninger viser salen, scenen og et lite museum.