Utforsk Mexico by

Hovedplassen i Mexico by, offisielt Plaza de la Constitución, anlagt på midten av mexicaenes hovedstad Tenochtitlan. Plassen er rundt 240 meter bred og innrammes av Metropolitankatedralen, Nasjonalpalasset og bystyrets bygninger, med et kjempeflagg i midten; her holdes parader, konserter og folkemøter.

Katedralen på nordsiden av Zócalo, bygd i etapper fra 1573 til 1813 over en del av mexicaenes hellige område. Fasaden blander renessanse, barokk og nyklassisisme; inne finnes det forgylte Kongenes alter, seksten kapeller og to orgler, og ved siden av ligger Sagrario Metropolitano.

Setet for Mexicos føderale utøvende makt på østsiden av Zócalo, bygd fra 1522 på stedet der Moctezumas palass sto. Hovedtrappen og gangene rundt gårdsrommet bærer Diego Riveras veggmalerier om Mexicos historie, malt mellom 1929 og 1951; besøk avhenger av tilgang gitt av presidentembetet.

De utgravde restene av hovedtempelet i Tenochtitlan, mexicaenes hovedstad, ved Zócalo, viet Huitzilopochtli og Tlaloc. Gangbroer krysser lagene i tvillingpyramiden, som ble bygd om sju ganger, og stedets museum har funnene, blant dem Coyolxauhqui-steinen som ble funnet her i 1978.

Et tidligere jesuittkollegium i det historiske sentrum, gjenoppbygd tidlig på 1700-tallet rundt tre gårdsrom og senere Den nasjonale forberedende skolen. Veggene bærer de første veggmaleriene fra den meksikanske muralistbevegelsen, av José Clemente Orozco, Diego Rivera, David Alfaro Siqueiros og andre; i dag er det et museum med utstillinger.

Et palass fra 1700-tallet i Calle Madero der fasaden er dekket av blå og hvite fliser fra Puebla, bygd for grevene av Orizaba-dalen. Siden 1919 har det huset en Sanborns-restaurant og -butikk; det overbygde gårdsrommet og et veggmaleri av José Clemente Orozco i trappen kan ses inne.

Mexicos nasjonale samling av meksikansk kunst fra 1500-tallet til 1954, i det tidligere Kommunikasjonspalasset i Calle Tacuba, bygd 1904–11 av Silvio Contri. Salene spenner fra kolonitidens religiøse malerkunst til José María Velascos landskaper og verk av Rivera og Kahlo; Tolsás statue av Karl IV står foran.

Hovedpostkontoret i Mexico by, overfor Palacio de Bellas Artes, tegnet av Adamo Boari og åpnet i 1907. Bak steinfasaden i venetiansk gotikk og platereskstil ligger en hall med trapper og vinduer i bronse og marmor, fortsatt i bruk som postkontor, med et postmuseum i etasjen over.

Mexicos nasjonalteater og kunstmuseum ved Alameda Central, påbegynt i 1904 av Adamo Boari og fullført i 1934 med et art deco-interiør. Marmorfasaden og de flislagte kuplene omslutter et teater med et glassteppe fra Tiffany og saler med veggmalerier av Rivera, Orozco, Siqueiros og Tamayo.

En plass nord for Palacio de Bellas Artes der mariachiband i charrodrakter samles, særlig om kvelden, og spiller sanger på bestilling. Kantiner og restauranter ligger rundt plassen, og Tequila- og mezcalmuseet står på den ene siden.

Et museum på Plaza Garibaldi, åpnet i 2010, om historien og produksjonen av tequila og mezcal, fra agaveåkrene til destillasjonen. Rommene viser redskaper, flasker og etiketter, og besøket avsluttes med en smaking; takterrassen ser ut over plassen der mariachiband spiller.

Den eldste offentlige parken i Amerika, anlagt i 1592 i den vestlige kanten av det historiske sentrum ved siden av Palacio de Bellas Artes. Stiene mellom trærne fører til fontener, statuer og Hemiciclo a Juárez i hvit marmor, bygd i 1910 til minne om president Benito Juárez.

En innendørsarena i Colonia Doctores, fullført i 1956 for profesjonell bryting og med plass til rundt 16 500 tilskuere. Consejo Mundial de Lucha Libre arrangerer lucha libre her flere kvelder i uken, med maskerte brytere; arenaen var også bokseanlegg under OL i 1968.

En bue med kuppel på Plaza de la República, bygd 1933–38 av stålskjelettet til et uferdig lovgivende palass og viet den meksikanske revolusjonen. Pilarene rommer levningene etter revolusjonsledere; en glassheis går opp til en utsiktsterrasse under kuppelen, og Det nasjonale revolusjonsmuseet ligger under.

En seierssøyle i en rundkjøring på Paseo de la Reforma, innviet i 1910 til hundreårsjubileet for uavhengighetskrigen og kronet av en bevinget seiersgudinne i forgylt bronse. Sokkelen rommer et mausoleum med levningene etter uavhengighetslederne, og monumentet er stedet der folkemengder samles for å feire.

Et museum for meksikansk kunst fra 1900-tallet i Chapultepec-parken, åpnet i 1964 i to runde bygninger med glassvegger av Pedro Ramírez Vázquez og Rafael Mijares. Samlingen omfatter Frida Kahlos De to Fridaene og verk av Rivera, Siqueiros, Tamayo, Leonora Carrington og Remedios Varo, med en skulpturhage.

Et museum for samtidskunst i Chapultepec-parken, grunnlagt av maleren Rufino Tamayo og kona Olga og åpnet i 1981 i en terrassert betongbygning av Teodoro González de León og Abraham Zabludovsky. Det viser Tamayos samling av internasjonal moderne kunst og skiftende utstillinger.

Et palass på Chapultepec-høyden, påbegynt i 1785 som sommerbolig for en visekonge og senere militærakademi, residens for keiser Maximilian og keiserinne Carlota og for Mexicos presidenter. Siden 1939 har det huset Det nasjonale historiske museet, med møblerte keiserlige rom, veggmalerier og terrasser over byen.

Mexicos nasjonale museum for arkeologi og etnografi, åpnet i 1964 i Chapultepec-parken i en bygning av Pedro Ramírez Vázquez. De 22 salene dekker kulturene i det gamle Mexico, fra Teotihuacan og mayaene til mexicaene, hvis solstein står i mexica-salen, og landets levende urfolk.

Helligstedet ved foten av Tepeyac-høyden der Jomfruen ifølge tradisjonen viste seg for Juan Diego i 1531. Den runde basilikaen av Pedro Ramírez Vázquez, innviet i 1976, oppbevarer kappen med bildet hennes; ved siden av står den gamle basilikaen fra 1709, kapeller og en sti opp høyden.