Utforsk Tallinn

Gamlebyen i Tallinn er det middelalderske sentrum av Tallinn, bestående av øvre by på Toompea-høyden og nedre by med kjøpmenn og håndverkere, omgitt av den middelalderske bymuren. Gateplanen fra 1200-tallet og bygningene, for det meste fra 1200- til 1500-tallet, har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1997; området dekker 113 hektar.

Rådhusplassen er det middelalderske torget i hjertet av gamlebyen i Tallinn, omkranset av kjøpmannshus med gavler og avsluttet på sørsiden av det gotiske rådhuset fra 1402–1404. Rådhusapoteket på det nordøstlige hjørnet har holdt til i samme hus siden tidlig på 1400-tallet, og i desember fyller et juletre og et julemarked plassen.

Tallinn rådhus er et gotisk rådhus i kalkstein på sørsiden av Rådhusplassen, første gang nevnt i 1322 og fullført i sin nåværende form i 1402–1404. Besøkende ser den hvelvede kjelleren, salene i hovedetasjen og loftet, og 115 trinn fører opp det 64 meter høye tårnet til et galleri under værhanen Gamle Toomas, som første gang ble satt opp i 1530.

Helligåndskirken er en middelaldersk luthersk kirke like nord for Rådhusplassen, første gang nevnt i 1319 og bygd som kapell for et fattighus. Den er den eneste kirken fra 1300-tallet i Tallinn som har bevart sin opprinnelige form; et utskåret ur fra 1684 av Christian Ackermann henger på fasaden, og inne står Bernt Notkes fløyalter fra 1483.

Det store laugs hus i Pikk-gaten er et senggotisk laugshus fullført i 1410 for Det store laug, sammenslutningen av Tallinns rikeste kjøpmenn, som møttes her fram til 1920. Den enkle fasaden er delt opp av høye, spisse blindnisjer; i dag er bygningen en avdeling av Det estiske historiske museet, med utstillinger om Estlands historie og hansahandelen.

Niguliste-museet fyller Nikolaikirken, en middelaldersk kjøpmannskirke i gamlebyen i Tallinn, som brant under bombingen i mars 1944 og gjenåpnet i 1984 som en avdeling av Estlands kunstmuseum. Det viser kirkekunst, blant annet et fragment av Bernt Notkes Dødsdansen og Hermen Rodes høyalter; en glassheis går opp i tårnet til et utsiktsdekk.

Svarthodenes hus i Pikk-gaten var setet for Svarthodenes brorskap, en forening av ugifte kjøpmenn og skipsredere, fra 1406 til 1940. Renessansefasaden fra 1597 av Arent Passer har en utskåret steinportal og malte dører fra 1640-årene. I dag holder Tallinn-filharmonien konserter i Den hvite sal og Olavssalen.

Bymuren i Tallinn omgir den middelalderske gamlebyen. Byggingen begynte etter at den danske dronningen Margrete Sambiria beordret en mur i 1265, og forsvarsverkene ble utvidet i rundt 300 år. Rundt 1,85 km mur og 26 tårn er bevart; en gangvei på rundt 200 m oppå muren forbinder tårnene Hellemann og Munkadetagune.

Kiek in de Kök er et 38 meter høyt artilleritårn i skråningen av Toompea, bygd i 1475 og med et nedertysk navn etter utsikten kanonerne hadde inn i kjøkkenene nedenfor. I dag er det Tallinn bymuseums festningsmuseum, som omfatter tårnet, Jomfrutårnet, Stalltårnet og Porttårnet på bymuren og bastionganger fra 1600-tallet med en samling av hoggen stein.

Mariakatedralen, Toomkirik, er den lutherske domkirken på Toompea-høyden og den eldste kirken i Tallinn, grunnlagt på 1200-tallet etter den danske erobringen. Den ble gjenoppbygd etter brannen i 1684 og har prekestol og altertavle av Christian Ackermann, utskårne gravmæler over svenske og russiske befalingsmenn og mange adelige våpenskjold; barokktårnet er fra 1778–1779.

Aleksandr Nevskij-katedralen er en ortodoks katedral på Toompea-høyden, bygd i 1894–1900 etter en tegning av Mikhail Preobrazjenskij i russisk nystil, da Estland tilhørte Det russiske keiserriket. Fem løkkupler med forgylte kors kroner kirken; inne står tre forgylte ikonostaser i tre, og den største av de elleve klokkene veier rundt 16 tonn.

Frihetsplassen er en brolagt plass i sørkanten av gamlebyen i Tallinn, anlagt der det sto en svensk bastion foran den revne Harju-porten. Johanneskirken (1862–67) avslutter østsiden, og seierssøylen for frihetskrigen (2009) står på vestsiden. Statsseremonier og konserter holdes her.

KGB-fengselscellene er et museum i kjelleren i Pagari 1, en bygning fra 1912 i gamlebyen som huset Estlands provisoriske regjering i 1918 og var hovedkvarter for det sovjetiske NKVD og senere KGB i nesten et halvt århundre. De tidligere cellene drives av Vabamu og har en utstilling om menneskene som ble fengslet, avhørt og drept her.

Toompea slott står på Toompea-høyden over gamlebyen i Tallinn; de middelalderske murene og hjørnetårnene går tilbake til Den livlandske orden, og den rosa barokkfløyen ved Slottsplassen ble lagt til under russisk styre på 1700-tallet. Slottet huser Riigikogu, Estlands parlament, og nasjonalflagget heises daglig i tårnet Lange Hermann.

Olavskirken er en gotisk kirke i den nordlige delen av gamlebyen i Tallinn, første gang nevnt i 1267 og oppkalt etter den norske kongen Olav II. Spiret rager 123,7 meter; en bratt vindeltrapp med 258 trinn fører til en utsiktsplattform på 60 meter med utsikt over gamlebyen og Tallinnbukta. Kirken brukes i dag av en baptistmenighet.

Tykke Margareta er et rundt artilleritårn i nordenden av Pikk-gaten, bygd i 1511–1530 ved Den store strandporten for å vokte innseilingen til havna; det er 25 meter i diameter, med murer opptil 5 meter tykke. Siden 1981 har det huset Det estiske sjøfartsmuseet, med utstillinger om estisk sjøfart og en takterrasse.

Sjøflyhavna er en avdeling av Det estiske sjøfartsmuseet, i sjøflyhangarer med tre kupler i armert betong bygd i 1916–1917 for Peter den stores sjøfestning og gjenåpnet i 2012 etter restaurering. Inne finnes ubåten Lembit fra 1936 og en kopi av et Short 184-sjøfly; damp-isbryteren Suur Tõll ligger fortøyd ved kaia.

Kadriorg-parken dekker rundt 70 hektar øst for sentrum av Tallinn og ble anlagt fra 1718 etter ordre fra Peter den store rundt Kadriorg-slottet. Barokke blomsterhager, Svanedammen med paviljongen, en uformell del ved sjøen fra 1897 og en japansk hage fullført i 2011 viser parkkunst fra fire århundrer; Kumu ligger i utkanten av parken.

Kadriorg-slottet er et barokkslott bygd i 1718–1725 for Peter den store og hans kone Katarina etter tegninger av Nicola Michetti. Det huser Kadriorg kunstmuseum, avdelingen av Estlands kunstmuseum for europeisk og russisk kunst fra 1500- til 1900-tallet. Den store salen har bevart stukkaturen, og en formell blomsterhage ligger bak slottet.

Sangfestivalplassen i Tallinn i Kadriorg er vertskap for Den estiske sangfestivalen, som holdes hvert femte år. Den buede scenen, bygd i 1959 etter tegninger av Henno Sepmann sammen med Alar Kotli og Endel Paalmann, har plass til rundt 15 000 sangere, og nattsangfestivalene i 1988 som innledet Den syngende revolusjonen, fant sted her. Et 42 meter høyt ildtårn står ved siden av scenen.