Åpningstider, priser og billetter til steder som er verdt tiden din.
Rådhusplassen er det middelalderske torget i hjertet av gamlebyen i Tallinn, omkranset av kjøpmannshus med gavler og avsluttet på sørsiden av det gotiske rådhuset fra 1402–1404. Rådhusapoteket på det nordøstlige hjørnet har holdt til i samme hus siden tidlig på 1400-tallet, og i desember fyller et juletre og et julemarked plassen.
Bymuren i Tallinn omgir den middelalderske gamlebyen. Byggingen begynte etter at den danske dronningen Margrete Sambiria beordret en mur i 1265, og forsvarsverkene ble utvidet i rundt 300 år. Rundt 1,85 km mur og 26 tårn er bevart; en gangvei på rundt 200 m oppå muren forbinder tårnene Hellemann og Munkadetagune.
Aleksandr Nevskij-katedralen er en ortodoks katedral på Toompea-høyden, bygd i 1894–1900 etter en tegning av Mikhail Preobrazjenskij i russisk nystil, da Estland tilhørte Det russiske keiserriket. Fem løkkupler med forgylte kors kroner kirken; inne står tre forgylte ikonostaser i tre, og den største av de elleve klokkene veier rundt 16 tonn.
Frihetsplassen er en brolagt plass i sørkanten av gamlebyen i Tallinn, anlagt der det sto en svensk bastion foran den revne Harju-porten. Johanneskirken (1862–67) avslutter østsiden, og seierssøylen for frihetskrigen (2009) står på vestsiden. Statsseremonier og konserter holdes her.
Toompea slott står på Toompea-høyden over gamlebyen i Tallinn; de middelalderske murene og hjørnetårnene går tilbake til Den livlandske orden, og den rosa barokkfløyen ved Slottsplassen ble lagt til under russisk styre på 1700-tallet. Slottet huser Riigikogu, Estlands parlament, og nasjonalflagget heises daglig i tårnet Lange Hermann.
Kadriorg-parken dekker rundt 70 hektar øst for sentrum av Tallinn og ble anlagt fra 1718 etter ordre fra Peter den store rundt Kadriorg-slottet. Barokke blomsterhager, Svanedammen med paviljongen, en uformell del ved sjøen fra 1897 og en japansk hage fullført i 2011 viser parkkunst fra fire århundrer; Kumu ligger i utkanten av parken.
Sangfestivalplassen i Tallinn i Kadriorg er vertskap for Den estiske sangfestivalen, som holdes hvert femte år. Den buede scenen, bygd i 1959 etter tegninger av Henno Sepmann sammen med Alar Kotli og Endel Paalmann, har plass til rundt 15 000 sangere, og nattsangfestivalene i 1988 som innledet Den syngende revolusjonen, fant sted her. Et 42 meter høyt ildtårn står ved siden av scenen.
Vizgu bruker nødvendige teknologier for at nettstedet skal fungere. Med ditt samtykke bruker vi også valgfrie teknologier for å huske funksjoner og måle henvisninger til billettsalg. Vi bruker i dag ingen generelle analyse- eller reklamesporere. Du kan godta, avvise eller velge kategorier, og endre valget ditt når som helst under Innstillinger for informasjonskapsler nederst på siden.
