Utforsk Lisboa

Rua Augusta-buen er triumfbuen på nordsiden av Praça do Comércio, planlagt etter jordskjelvet i 1755 og fullført i 1875 etter tegninger av Veríssimo José da Costa. En skulpturgruppe av Célestin Anatole Calmels kroner den; en heis og trapper fører forbi en utstilling i klokkerommet til en terrasse over Baixa og Tejo.

Det nasjonale museet for samtidskunst, kjent som Museu do Chiado, ble opprettet i 1911 i en del av det tidligere São Francisco-klosteret i Chiado. Det gjenåpnet i 1994 i lokaler tilpasset av Jean-Michel Wilmotte og viser portugisisk maleri og skulptur fra 1850 og framover, av kunstnere som Columbano Bordalo Pinheiro, Amadeo de Souza-Cardoso og Almada Negreiros.

Praça do Comércio er en plass på rundt 175 ganger 175 meter ved Tejo-bredden, anlagt etter jordskjelvet i 1755 der det ødelagte Ribeira-palasset sto, som en del av markis av Pombals gjenoppbygging av Baixa. Bygninger med arkader rammer inn tre sider, med en rytterstatue av kong José I i midten og Rua Augusta-buen i nord.

Ølmuseet holder til i rom med arkader i østfløyen av Praça do Comércio, ved siden av en restaurant og terrasse drevet av samme hus. Den interaktive ruten følger ølbrygging fra klostrene i middelalderens Europa gjennom den industrielle revolusjonen til portugisisk håndverksøl, og rommene er dekorert med verker av maleren Júlio Pomar.

Lisboa Story Centre er en historieutstilling åpnet i 2012 i østfløyen av Praça do Comércio. Med multimediekulisser, modeller og filmer følger den byen fra den mytiske grunnleggelsen ved Odyssevs gjennom oppdagelsesreisenes tid til jordskjelvet 1. november 1755 og gjenoppbyggingen av Baixa under markis av Pombal.

Torskens historiesenter fyller to etasjer i paviljongen i østtårnet på Praça do Comércio. Rom med filmer, animasjoner og en dorysimulator følger portugisisk torskefiske utenfor Newfoundland og Grønland og Den hvite flåten under andre verdenskrig, og tar deretter for seg bacalhauens plass i det portugisiske kjøkkenet.

Carmo-klosteret ble grunnlagt i 1389 av konstabelen Nuno Álvares Pereira for karmelittordenen. Den gotiske kirken mistet hvelvene i jordskjelvet i 1755 og ble aldri gjenoppbygd, så buene i skipet står åpne mot himmelen. Siden 1864 har ruinene huset Carmos arkeologiske museum, med gravmæler, skulptur og funn fra forhistorisk tid og framover.

Katedralen i Lisboa, Sé, er byens eldste kirke, påbegynt i 1147 etter at Afonso Henriques tok Lisboa fra maurerne. Den romanske vestfasaden har to tårn med murtinder og et rosevindu; jordskjelv, blant dem det i 1755, førte til gotisk og barokk gjenoppbygging. Besøket omfatter det høye koret, skattkammeret og korgangen.

Rossio, offisielt Praça de D. Pedro IV, har vært en av hovedplassene i Baixa i Lisboa siden middelalderen, åsted for markeder, tyrefekting, opprør og inkvisisjonens autodafeer. Den bølgemønstrede portugisiske brosteinen omgir søylen fra 1874 med kong Pedro IV og to bronsefontener, med Teatro Nacional D. Maria II på nordsiden.

Igreja de São Roque var den første jesuittkirken i Portugal: grunnsteinen ble lagt i 1555, og den ble omformet i 1565 til én enkelt sal bygd for forkynnelse. Den overlevde jordskjelvet i 1755 stort sett intakt og gikk over til Santa Casa da Misericórdia. Kapellet for døperen Johannes ble laget i Roma på 1740-tallet og fraktet til Lisboa.

São Jorge-borgen står på høyden over Alfama og Baixa, på et sted som har vært befestet siden minst 100-tallet f.Kr. og som ble tatt fra maurerne i 1147. Senere tjente den som kongeslott og kaserne. Besøkende går langs murtinder og tårn, ser et arkeologisk område med levninger fra jernalderen og maurisk tid, og ser ut over byen og Tejo.

Santa Cruz do Castelo-kirken står i Castelo-kvarteret inntil den indre muren i citadellet til São Jorge-borgen, der det sto en moské som ble omgjort etter den kristne erobringen av Lisboa i 1147. Dagens enskipede kirke er João Paulos gjenoppbygging etter jordskjelvet i 1755, og besøkende kan gå opp i klokketårnet.

Miradouro de Santa Luzia er et utsiktspunkt på en terrasse ved Santa Luzia-kirken i Alfama, med utsikt over takene i gamlebyen til Tejo. Pergolaen er dekket av bougainvillea, og sørveggen har to azulejo-paneler, det ene av Praça do Comércio før jordskjelvet i 1755 og det andre av det kristne angrepet på São Jorge-borgen.

Graça-klosteret er en augustinerkirke og et kloster på Graça-høyden, grunnlagt i 1271 og gjenoppbygd i senbarokk stil etter jordskjelvet i 1755; Afonso de Albuquerque ble gravlagt i koret i 1566. En rute med billett fører gjennom det øvre koret og klostergangene til en takterrasse ved utsiktspunktet i Graça.

Klosteret São Vicente de Fora ble grunnlagt rundt 1147 av Afonso Henriques utenfor bymurene; dagens manieristiske kirke ble bygd fra 1582 under Filip II av Spania. Klosteret har azulejo-paneler fra 1700-tallet og Bragança-kongenes panteon, og takterrassen har utsikt over Alfama og Tejo.

Det nasjonale panteon holder til i Santa Engrácia-kirken i Alfama, en barokkbygning på gresk korsplan tegnet av João Antunes og påbegynt i 1682. Kuppelen ble først fullført på 1900-tallet; siden 1966 har den rommet gravene til presidenter, forfattere, fadosangeren Amália Rodrigues og Eusébio, og terrassen har utsikt over Tejo.

Estrela-basilikaen ble påbegynt i 1779 for dronning Maria I, som hadde lovet å bygge en kirke dersom hun fødte en arving, og var den første kirken viet Jesu hellige hjerte. Den hvite fasaden har to klokketårn og en stor kuppel som ses over hele det vestlige Lisboa. Inne dekker grå, rosa og gul marmor gulv og vegger, og dronningens grav ligger i tverrskipet.

Immersivus Gallery viser digitale projeksjonsshow inne i Mãe d'Água das Amoreiras, det hvelvede vannreservoaret ved enden av Águas Livres-akvedukten, påbegynt av Carlos Mardel i 1746 og fullført i 1834. Bildene projiseres på steinhvelvene og søylene rundt den 7,5 meter dype vanntanken; bygningen er en del av EPALs vannmuseum.

Orientmuseet åpnet i 2008 i et tidligere kjølelager for torsk ved havnefronten i Alcântara, ombygd av Fundação Oriente. Samlingene dekker den portugisiske tilstedeværelsen i Asia og asiatisk religiøs kunst og scenekunst, blant annet japanske skjermbrett, indonesiske skyggeteaterdukker og Kwok On-samlingen av masker og kostymer.

Águas Livres-akvedukten ble bygd mellom 1731 og 1799 etter ordre fra kong João V for å føre kildevann fra Belas-området inn til Lisboa ved hjelp av tyngdekraften. Buerekken over Alcântara-dalen er 941 meter lang med 35 buer, blant dem Arco Grande, og overlevde jordskjelvet i 1755. Museu da Água åpner turen langs toppen.