Utforsk Istanbul

Den store basaren er et overdekket marked i gamlebyen som dateres til 1461, da sultan Mehmed II lot Cevahir Bedesten bygge for å finansiere Hagia Sofia. De hvelvede gangene vokste fram rundt denne hallen og har i dag rundt 3600 butikker i 65 gater, med 14 han og porter som Beyazıt og Nuruosmaniye; her handles tepper, smykker og gull.

Süleymaniye-moskeen troner på Den tredje høyden over Det gylne horn og ble bygd i 1550–1557 av arkitekten Mimar Sinan for sultan Süleyman den prektige. Anlegget rommer medreseer, et suppekjøkken og gravene til Süleyman og Hürrem Sultan. Den er en moské i bruk: besøk stanses ved bønnetidene, og besøkende dekker skuldre og knær, kvinner også håret.

Theodosius-sisternen ble bygd mellom 428 og 443 under keiser Theodosius II for å lagre vann ført fram av Valens-akvedukten til Det store palasset og nærliggende bad. Taket med 45 teglsteinshvelv hviler på 32 marmorsøyler med korintiske kapiteler. Den er restaurert av Fatih bydelsstyre, er åpen for besøkende og viser digitale lysprojeksjoner på vegger og søyler.

Rüstem Pasha-moskeen nær Krydderbasaren ble tegnet av Mimar Sinan for storvesir Rüstem Pasha og fullført rundt 1563. Den er hevet over hvelvede butikker og nås via trapper fra gaten, og har İznik-fliser i mange mønstre på veggene i forhallen og bønnehallen. Den er en moské i bruk, stengt for besøkende under bønnene; anstendig antrekk forventes.

Krydderbasaren i Eminönü er et L-formet overdekket marked påbegynt i 1597 for Safiye Sultan og fullført i 1664 av arkitekten Mustafa Ağa som en del av Den nye moskés anlegg, for Hatice Turhan Sultan. Det tyrkiske navnet, Den egyptiske basaren, minner om tollen på egyptiske varer som finansierte den; seks porter fører til boder med krydder, tørket frukt og tyrkisk konfekt.

Lille Hagia Sofia ble bygd under keiser Justinian på 520- eller 530-tallet som Kirken for Sergius og Bakkus og ble moské tidlig på 1500-tallet, under Bayezid II. Den kuppelkronede åttekantede hallen, omgitt av en søylegang i to etasjer med utskårne kapiteler, er blant de eldste bysantinske bygningene i Istanbul; den er en moské i bruk og stengt for besøkende under bønnene.

Museet for tyrkisk og islamsk kunst holder til i palasset til storvesir Pargalı İbrahim Pasha, bygd rundt 1524 på vestsiden av Hippodromen. Det ble grunnlagt i 1914 og flyttet hit i 1983, og viser tepper, kalligrafi og koraner, fliser, treskjæring og metallarbeider fra hele den islamske verden, og en etnografisk avdeling med rekonstruerte nomadetelt og bygderom.

Sultanahmet-plassen følger banen til Hippodromen i Konstantinopel, anlagt rundt 203 og utvidet av Konstantin den store som byens arena for vogneløp. Langs den gamle midtryggen står Theodosius' obelisk, hentet fra Egypt og reist i 390, slangesøylen i bronse fra Delfi, Den murte obelisken og Den tyske fontenen fra 1900.

Sultan Ahmed-moskeen ble bygd i 1609–1616 for sultan Ahmed I av arkitekten Sedefkâr Mehmed Ağa, rett overfor Hagia Sofia på andre siden av Sultanahmet-plassen. Seks minareter og kaskader av kupler reiser seg over en bønnehall kledd med Iznik-fliser. Som moské i bruk stenger den for besøkende rundt middags- og ettermiddagsbønnen og fredag formiddag; armer, bein og hår må dekkes.

Basilikasisternen er et underjordisk vannreservoar bygd under keiser Justinian I på 500-tallet for å forsyne Det store palasset og nærliggende bygninger. Teglsteinshvelvene, som dekker rundt 140 ganger 70 meter, hviler på 336 marmorsøyler på ni meter, og gangveier fører over vannet til to Medusa-hoder gjenbrukt som søylebaser. En restaurering fullført i 2022 gjenåpnet den som museum.

Hürrem Sultan-hamamet står mellom Hagia Sofia og Den blå moské der Zeuxippos' romerske bad lå. Mimar Sinan bygde det i 1556–57 for Hürrem Sultan, hustru til Süleyman den prektige, med avdelinger for menn og kvinner anlagt speilvendt langs én akse på 75 meter. Det er restaurert og drives igjen som tyrkisk bad med hamamritualer og massasje.

Hagia Sofia ble bygd i 532–537 for keiser Justinian I av Anthemios fra Tralles og Isidor fra Milet, under en sentral kuppel rundt 55 meter høy. Den var katedral i ni hundre år, ble moské i 1453, museum i 1934 og moské igjen i 2020; siden 2024 når turister de øvre galleriene og deres bysantinske mosaikker via en egen rute med billett.

Hagia Irene står i den ytre gårdsplassen til Topkapı-palasset og er den eldste kjente kirkebygningen i Istanbul; dagens teglsteinsbygning er fra Justinian Is gjenoppbygging etter 532. Den ble aldri gjort om til moské, tjente osmanerne som arsenal og er nå et museum og konsertlokale, med et stort svart kors fra ikonoklasmens tid i apsis.

Istanbuls arkeologiske museer i Gülhane, ved Topkapı-palasset, samler tre bygninger: Det nyklassisistiske arkeologiske museet av Alexandre Vallaury, åpnet i 1891, Museet for Det gamle orienten og Flisekiosken fra 1472. Samlingen ble utvidet under direktør Osman Hamdi Bey og omfatter Aleksandersarkofagen og andre funn fra den kongelige nekropolen i Sidon.

Topkapı-palasset ble bygd fra 1460 til 1478 for sultan Mehmed II på neset over Bosporos og Det gylne horn, og forble sultanenes hovedresidens til Dolmabahçe-palasset sto ferdig i 1856. Portene fører gjennom fire gårdsplasser til haremet, det keiserlige skattkammeret, Kammeret for hellige relikvier og paviljonger med utsikt over vannet.

Galata-tårnet ble bygd av genoveserne i 1348 som Kristustårnet på det høyeste punktet av murene rundt deres koloni Galata, og med rundt 67 meter var det da byens høyeste bygning. Senere var det fengsel og brannvakttårn; det ble restaurert i 2020 og er nå et museum, med et galleri rundt toppen med utsikt over Det gylne horn og Bosporos.

Istanbul Modern åpnet i 2004 som Tyrkias første museum for moderne kunst og samtidskunst og flyttet i 2023 inn i en ny bygning av Renzo Piano ved sjøkanten i Karaköy, innenfor Galataport-anlegget. Det viser sin samling av tyrkisk kunst fra 1900-tallet og framover og fotosamlingen ved siden av midlertidige utstillinger, med en kino og et bibliotek.

Chora er en bysantinsk kirke i Edirnekapı der mosaikkene og freskene ble laget i 1315–1321 for statsmannen Theodoros Metochites, blant dem Anastasis i sidekapellet. Den ble omgjort til moské tidlig på 1500-tallet og var museum fra 1945, og gjenåpnet som Kariye-moskeen i 2024; turistbesøk stanses ved bønnetidene og på fredager.

İstiklal-gaten er en 1,4 kilometer lang gågate i Beyoğlu, fra Tünel-plassen til Taksim-plassen. Den var kjent som Grande Rue de Péra og fikk nytt navn etter republikkens grunnleggelse i 1923. Senosmanske bygninger står langs den, med butikker, kafeer, kinoer, kirker og passasjer som Çiçek Pasajı, og en veterantrikk kjører langs gaten.

Jomfrutårnet står på en liten holme ved den sørlige innseilingen til Bosporos, 200 meter fra bredden i Üsküdar. Det ble befestet av bysantinerne, som på 1100-tallet strakte en kjetting fra det over sundet, ble gjenoppbygd flere ganger under osmanerne og tjente som fyr; etter en restaurering gjenåpnet det i 2023 som museum, som nås med båt fra Salacak.