Utforsk Istanbul

Den store basaren er et overdekket marked i gamlebyen som dateres til 1461, da sultan Mehmed II lot Cevahir Bedesten bygge for å finansiere Hagia Sofia. De hvelvede gangene vokste fram rundt denne hallen og har i dag rundt 3600 butikker i 65 gater, med 14 han og porter som Beyazıt og Nuruosmaniye; her handles tepper, smykker og gull.

Süleymaniye-moskeen troner på Den tredje høyden over Det gylne horn og ble bygd i 1550–1557 av arkitekten Mimar Sinan for sultan Süleyman den prektige. Anlegget rommer medreseer, et suppekjøkken og gravene til Süleyman og Hürrem Sultan. Den er en moské i bruk: besøk stanses ved bønnetidene, og besøkende dekker skuldre og knær, kvinner også håret.

Rüstem Pasha-moskeen nær Krydderbasaren ble tegnet av Mimar Sinan for storvesir Rüstem Pasha og fullført rundt 1563. Den er hevet over hvelvede butikker og nås via trapper fra gaten, og har İznik-fliser i mange mønstre på veggene i forhallen og bønnehallen. Den er en moské i bruk, stengt for besøkende under bønnene; anstendig antrekk forventes.

Krydderbasaren i Eminönü er et L-formet overdekket marked påbegynt i 1597 for Safiye Sultan og fullført i 1664 av arkitekten Mustafa Ağa som en del av Den nye moskés anlegg, for Hatice Turhan Sultan. Det tyrkiske navnet, Den egyptiske basaren, minner om tollen på egyptiske varer som finansierte den; seks porter fører til boder med krydder, tørket frukt og tyrkisk konfekt.

Lille Hagia Sofia ble bygd under keiser Justinian på 520- eller 530-tallet som Kirken for Sergius og Bakkus og ble moské tidlig på 1500-tallet, under Bayezid II. Den kuppelkronede åttekantede hallen, omgitt av en søylegang i to etasjer med utskårne kapiteler, er blant de eldste bysantinske bygningene i Istanbul; den er en moské i bruk og stengt for besøkende under bønnene.

Sultanahmet-plassen følger banen til Hippodromen i Konstantinopel, anlagt rundt 203 og utvidet av Konstantin den store som byens arena for vogneløp. Langs den gamle midtryggen står Theodosius' obelisk, hentet fra Egypt og reist i 390, slangesøylen i bronse fra Delfi, Den murte obelisken og Den tyske fontenen fra 1900.

Sultan Ahmed-moskeen ble bygd i 1609–1616 for sultan Ahmed I av arkitekten Sedefkâr Mehmed Ağa, rett overfor Hagia Sofia på andre siden av Sultanahmet-plassen. Seks minareter og kaskader av kupler reiser seg over en bønnehall kledd med Iznik-fliser. Som moské i bruk stenger den for besøkende rundt middags- og ettermiddagsbønnen og fredag formiddag; armer, bein og hår må dekkes.

Ortaköy-moskeen, formelt Büyük Mecidiye-moskeen, står på bryggeplassen i Ortaköy i kanten av Bosporos, ved Bosporosbroen. Den ble bestilt av sultan Abdülmecid I og fullført rundt 1854–1856, og er en nybarokk bygning av Garabet og Nikoğos Balyan med én kuppel og to slanke minareter; den stenger for besøkende under bønnene.