Utforsk Istanbul

Theodosius-sisternen ble bygd mellom 428 og 443 under keiser Theodosius II for å lagre vann ført fram av Valens-akvedukten til Det store palasset og nærliggende bad. Taket med 45 teglsteinshvelv hviler på 32 marmorsøyler med korintiske kapiteler. Den er restaurert av Fatih bydelsstyre, er åpen for besøkende og viser digitale lysprojeksjoner på vegger og søyler.

Krydderbasaren i Eminönü er et L-formet overdekket marked påbegynt i 1597 for Safiye Sultan og fullført i 1664 av arkitekten Mustafa Ağa som en del av Den nye moskés anlegg, for Hatice Turhan Sultan. Det tyrkiske navnet, Den egyptiske basaren, minner om tollen på egyptiske varer som finansierte den; seks porter fører til boder med krydder, tørket frukt og tyrkisk konfekt.

Museet for tyrkisk og islamsk kunst holder til i palasset til storvesir Pargalı İbrahim Pasha, bygd rundt 1524 på vestsiden av Hippodromen. Det ble grunnlagt i 1914 og flyttet hit i 1983, og viser tepper, kalligrafi og koraner, fliser, treskjæring og metallarbeider fra hele den islamske verden, og en etnografisk avdeling med rekonstruerte nomadetelt og bygderom.

Sultan Ahmed-moskeen ble bygd i 1609–1616 for sultan Ahmed I av arkitekten Sedefkâr Mehmed Ağa, rett overfor Hagia Sofia på andre siden av Sultanahmet-plassen. Seks minareter og kaskader av kupler reiser seg over en bønnehall kledd med Iznik-fliser. Som moské i bruk stenger den for besøkende rundt middags- og ettermiddagsbønnen og fredag formiddag; armer, bein og hår må dekkes.

Basilikasisternen er et underjordisk vannreservoar bygd under keiser Justinian I på 500-tallet for å forsyne Det store palasset og nærliggende bygninger. Teglsteinshvelvene, som dekker rundt 140 ganger 70 meter, hviler på 336 marmorsøyler på ni meter, og gangveier fører over vannet til to Medusa-hoder gjenbrukt som søylebaser. En restaurering fullført i 2022 gjenåpnet den som museum.

Hürrem Sultan-hamamet står mellom Hagia Sofia og Den blå moské der Zeuxippos' romerske bad lå. Mimar Sinan bygde det i 1556–57 for Hürrem Sultan, hustru til Süleyman den prektige, med avdelinger for menn og kvinner anlagt speilvendt langs én akse på 75 meter. Det er restaurert og drives igjen som tyrkisk bad med hamamritualer og massasje.

Hagia Irene står i den ytre gårdsplassen til Topkapı-palasset og er den eldste kjente kirkebygningen i Istanbul; dagens teglsteinsbygning er fra Justinian Is gjenoppbygging etter 532. Den ble aldri gjort om til moské, tjente osmanerne som arsenal og er nå et museum og konsertlokale, med et stort svart kors fra ikonoklasmens tid i apsis.

Istanbuls arkeologiske museer i Gülhane, ved Topkapı-palasset, samler tre bygninger: Det nyklassisistiske arkeologiske museet av Alexandre Vallaury, åpnet i 1891, Museet for Det gamle orienten og Flisekiosken fra 1472. Samlingen ble utvidet under direktør Osman Hamdi Bey og omfatter Aleksandersarkofagen og andre funn fra den kongelige nekropolen i Sidon.

Topkapı-palasset ble bygd fra 1460 til 1478 for sultan Mehmed II på neset over Bosporos og Det gylne horn, og forble sultanenes hovedresidens til Dolmabahçe-palasset sto ferdig i 1856. Portene fører gjennom fire gårdsplasser til haremet, det keiserlige skattkammeret, Kammeret for hellige relikvier og paviljonger med utsikt over vannet.

Galata-tårnet ble bygd av genoveserne i 1348 som Kristustårnet på det høyeste punktet av murene rundt deres koloni Galata, og med rundt 67 meter var det da byens høyeste bygning. Senere var det fengsel og brannvakttårn; det ble restaurert i 2020 og er nå et museum, med et galleri rundt toppen med utsikt over Det gylne horn og Bosporos.

Istanbul Modern åpnet i 2004 som Tyrkias første museum for moderne kunst og samtidskunst og flyttet i 2023 inn i en ny bygning av Renzo Piano ved sjøkanten i Karaköy, innenfor Galataport-anlegget. Det viser sin samling av tyrkisk kunst fra 1900-tallet og framover og fotosamlingen ved siden av midlertidige utstillinger, med en kino og et bibliotek.

Chora er en bysantinsk kirke i Edirnekapı der mosaikkene og freskene ble laget i 1315–1321 for statsmannen Theodoros Metochites, blant dem Anastasis i sidekapellet. Den ble omgjort til moské tidlig på 1500-tallet og var museum fra 1945, og gjenåpnet som Kariye-moskeen i 2024; turistbesøk stanses ved bønnetidene og på fredager.

Jomfrutårnet står på en liten holme ved den sørlige innseilingen til Bosporos, 200 meter fra bredden i Üsküdar. Det ble befestet av bysantinerne, som på 1100-tallet strakte en kjetting fra det over sundet, ble gjenoppbygd flere ganger under osmanerne og tjente som fyr; etter en restaurering gjenåpnet det i 2023 som museum, som nås med båt fra Salacak.

Dolmabahçe-palasset ble bygd i 1843–1856 for sultan Abdülmecid I av arkitektene Garabet og Nigoğayos Balyan på den europeiske bredden av Bosporos, og erstattet Topkapı som regjeringssete. Besøksrutene går gjennom Selamlık, den kuppelkronede seremonihallen og haremet; Atatürk døde i palasset i 1938.

Beylerbeyi-palasset står på den asiatiske bredden av Bosporos i Üsküdar, ved Bosporosbroen. Sultan Abdülaziz lot det bygge i 1861–1865 som sommerresidens og gjestehus for utenlandske statsoverhoder som keiserinne Eugénie; marmorbygningen kombinerer et nybarokt ytre med osmanske interiører og har terrasserte hager med mindre paviljonger.

Çamlıca-tårnet er et 369 meter høyt radio- og TV-tårn på Lille Çamlıca-høyden i Üsküdar, tegnet av Melike Altınışık Architects i form av en tulipan og innviet i 2021. Panoramaheiser går opp til to utsiktsplattformer i 33. og 34. etasje, rundt 370 meter over havet, og restauranter ligger i 39. og 40. etasje.

Istanbul Sapphire Skydeck er utsiktsterrassen i Istanbul Sapphire, et 261 meter høyt bolig- og kjøpesentertårn i forretningsdistriktet Levent, tegnet av Tabanlıoğlu Architects og fullført i 2010. Kikkerter ser ut over Bosporos og begge kontinenter, og plattformen har også en kafé og Skyride, en 4D-simulering av en helikoptertur over byen.

Rumelihisarı er festningen sultan Mehmed II bygde på den europeiske bredden av Bosporos mellom mars og august 1452 for å stenge sjøtrafikken til det bysantinske Konstantinopel før beleiringen i 1453. Tre store tårn oppkalt etter vesirene hans er forbundet med murer som klatrer oppover skråningen, og osmanske kanoner og kanonkuler er utstilt på området.